Heming Olaussen er erfaren nok som politiker til å vite hvilke arkiver han skal lete i for å finne «sannheten» om hva Høyre i Vestfold mente om sammenslåingen med Telemark uten Buskerud.

I sitt innlegg på tb.no 21. januar hevder han at det rødgrønne flertallets gjennomslag i sakene om fritt skolevalg og anbud i kollektivtrafikken er det avgjørende når de fleste aktive Høyre-politikerne i Vestfold ikke ønsker den nye regionen Vestfold og Telemark. Dette kaller han rett og slett for "sannheten". Hadde han vært mer opptatt av sakens realiteter enn å score billige poeng, ville han ikke hoppet så glatt over at denne motstanden har vært der fra begynnelsen av. Før det rødgrønne flertallet. Før vedtakene som gjør at regionen fremstår enda mindre attraktiv sett med «Høyre-briller». I Høyre i Vestfold ønsket man ikke sammenslåingen med Telemark. Det ble så tydelig kommunisert at Vestfold Høyres stortingsrepresentanter ble intervjuet om hvorvidt de ville stemme mot sin egen regjering. Det skjer ikke med mindre motstanden har blitt uttrykt tydeligere enn vanlig, for å si det enkelt.

Les også

Kan jeg foreslå slagordet: Høyre - ubrukelige ideer, gamle løsninger?

En del Høyremedlemmer er sågar mildere stemt til den sammenslåtte regionen i dag, til tross for vedtakene Olaussen nevner. For dette er en sammensatt utfordring med mange dimensjoner, og det finnes vektige argumenter både for og mot å oppløse regionen. Når vurderingene skal gjøres er enkeltvedtak som styres av det politiske flertallet er langt mindre viktige enn blant annet regionens arbeidsmåter, kulturen innad i organisasjonen, økonomi på lang sikt og hva som virker hensiktsmessig i stort. Det er sikkert artig å skylde på fritt skolevalg, men det er slett ikke «sannheten».

Sterkere fagmiljø

Er det én ting denne prosessen har overbevist meg om, så er det at Høyres løsninger slett ikke er hverken ubrukelige eller utdaterte. Uten det regionale leddet hadde flere av beslutningene blitt tatt «nært folk», som Senterpartiet liker å si. At Høyres løsning ikke får støtte fra hverken Sp eller SV, betyr ikke at den er dårlig. De fleste partier kunne lagt ned virksomheten sin dersom man var avhengig av flertall for å kalle ideen sin for god. Kommunene i Vestfold er store nok til å bestemme selv. Høyres visjon om en skikkelig kommunereform ville gjort at vi hadde flere kommuner med sterkere fagmiljøer og solide tjenester. Kommuner med 2000 innbyggere er ikke i stand til å ta imot større oppgaver eller å forvalte de regionale oppgavene selv, men det er kommunene i Vestfold.

Det ville vært en styrke om kommunene kunne se hele elevens skoleløp under ett. Dette ville vært en styrke om kommunene kunne bestemme over veiprosjektene sine selv (for eksempel hadde man unngått at lokal enighet ble blokkert av fylkespolitikere med andre ideer, ref. fastlandsforbindelsen). Slunkne kultur-budsjetter i kommunene ville fått godt med påfyll om de kunne overta fylkets kulturmidler, og så videre. Jeg har riktignok bare vært politiker i elleve år, men i den tiden har jeg opplevd samarbeidet mellom Vestfold-kommunene som relativt godt. Selvfølgelig kjemper de om de samme sakene, for eksempel de offentlige arbeidsplassene, men de har gjort kloke avklaringer og prioriteringer seg i mellom. Da har de sørget for at alle kan få noe, og at ingen sitter igjen med svarteper. Jeg tror at kommunene kunne blitt enige om kloke løsninger, fremfor at fylkeskommunen skal finne ut hva de skal bli enige om for dem.

En sabla god idé

Den største tabben vi politikere gjør er nok å tro at innbyggerne bryr seg så innmari mye om kommunen eller fylkeskommunen. Argumentet «folk har ikke noe forhold til fylkeskommunen» er likevel en sannhet med modifikasjoner. De bryr seg ikke om hvem som eier bussen, men de bryr seg om hvorvidt den kommer i tide og ofte nok. De bryr seg ikke om hvem som er skoleeier, men de bryr seg om at undervisningen ungene får er god nok. De bryr seg om stedet de bor på og tjenestene de får. Er lokalmiljøet hyggelig og tjenestene gode, da er folk mer fornøyd. Etter en håpløs runddans med regionreform, uansett utfall, har jeg enda mer tro på Høyres løsning: Legg ned fylkeskommunen, flytt tjenestene nedover i systemet og bygg kommuner som er store nok til å ta det ansvaret på vegne av innbyggerne sine. Det er ikke lenger en ny idé, men det er en sabla god idé.