Gå til sidens hovedinnhold

Snart trenger jeg ikke være redd for å våkne av FIFA-skrik eller et røyklagt kjøkken

Artikkelen er over 1 år gammel

Amalie flytter hjem igjen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I fjor flyttet jeg hjemmefra for første gang i livet, og nå er jeg tilbake.

At det å flytte hjemmefra skulle bli skummelt, ukjent og rart tvilte jeg ikke på. Men følelsen av å komme hjem igjen i en lang periode var jeg ikke klar for. Jeg har ikke noe barndomsrom, der jeg sover mens jeg ser på barnebilder av meg selv eller leser i gamle barnebøker. Jeg sover på gjesterommet, som jeg har innredet med en plante, en lyslenke og en bunke med Vogue.

Da jeg bodde borte brukte jeg mye tid på rommet mitt. Jeg sov der, så klart. Jeg gjorde en god del universitetsarbeid der. Vi hadde vors på rommene til hverandre og sølte drikke i det forbaska vegg-til-vegg teppet. Vi så på filmer, spiste popkorn som smaker både søtt og salt og drakk billig sider.

Les også

Elevene står i kø. Nå vil denne privatskolen bygge for 30 millioner kroner.

Sendte vennene hjem

Da vi ble klar over at korona-krisen ikke lenger bare var en krise, men en pandemi, brukte vi i hvert fall mye tid på rommene våre. Vi pakket ned alskens ræl i store pappesker, vi støvsugde enda mer ræl fra vegg-til-vegg-teppet og sendte både esker og venner av gårde. En etter én. Så var det bare venninna mi, han hasjrøykende roomien min og meg igjen.

Når jeg nå ser tilbake på året hvor jeg flyttet hjemmefra for å studere, tenker jeg ikke på innleveringene, essayene eller porteføljen min. Jeg tenker på hvor digg det er å ha et bad for seg selv, eller hvor irriterende det har vært at han ene jeg bor med skriker så sykt høyt når han taper en kamp på FIFA.

Les også

Min egen skolegang som første årskull med tiårig grunnskole er allerede utdatert

Han fikk meg til å klikke

Jeg har syntes det har vært så gøy å dra på Lidl hver uke for å handle, høre på podkast og snakke med dem som jobber der. Det som derimot har fått meg til å klikke er fyren i leiligheten som aldri, jeg mener aldri, bruker stekebrett. Så hver gang han steker kylling, så renner fettet ned og setter seg bom fast i ovnen, noe som har resultert i at kjøkkenet vårt mesteparten av tiden har vært røyklagt hver gang en stakkar har skrudd på ovnen.

Nå slipper jeg å irritere meg over de tidligere roomiene mine og uvanene deres, men nå som jeg bor hjemme innser jeg at også jeg har fått meg en rekke uvaner. Heldigvis trenger familien min bare å leve med dem i noen måneder til, så flytter jeg nok en gang hjemmefra. Denne gangen uten å være redd for å våkne av FIFA-skrik eller røyklagt kjøkken.


Kommentarer til denne saken