Min kjære svigermor, Else Nylen, vokste opp her og bodde her fram til 1930 tallet. Hennes far Gustav Nylen som opprinnelig kom fra Sverige , arbeidet som maskinmester på Tønsberg Papirindustri. Hennes mor Anna-Lovise kom fra Oslo og sammen med sine barn Egil Walther og Else trivdes de godt her. De hadde en deilig have på sydsiden av huset , der laget Gustav en port så han raskt kunne komme seg bort på papirfabrikken. De var godt kjent i byen, og hver søndag gikk 4 av byens herrer tur mot Jarlsberg Hovedgård hvor de snudde, ofte møtte de Greven med frue som red forbi på hesteryggen. Etterpå gikk de på omgang hjem og tok seg en toddy. Hjemme holdt fruene på med søndagsmiddagen!

Om sommeren var det øytur med båten, og fruene hadde gjort istand nistekurv, som regel smørbrød. Gustav var den mest maskinkyndige og ble ofte ropt på når en av de andre hadde problem med motoren. Anna-Lovise var ikke så glad for det, for som regel ble den hvite skjorta skitten før de kom seg avgårde!

Anna-Lovise var ikke så sterk og døde i en alder av 49 år, men disse to rakk å feire sølvbryllup i 1921, og fortsatt har vi alle gratulasjonstelegrammene som ble behørig innbundet av sønnen Egil Walther som var ansatt hos Olafsens Boghandel. Gustav som arbeidet på fabrikken og hadde ansvar for blanding av fargestoff ble lungesyk og døde i 1936, bare 60 år I kirkeboken står det at lungene hans var farget røde. Ikke noe verneutstyr den gangen.

I alle år har vi fått høre om Snorresgate, derfor har den en egen klang, ikke minst hos han som jeg deler Tønsbergs Blad med. Jeg deler synspunktene til de som er imot disse utbygningsplanene til de som vil sette opp høyhus her, rett i underkant av Haugar. Men dette er ikke avgjort enda, derfor vil jeg, sammen med mange andre, tro at fornuften vil seire, og ikke argumentene om at da vil det ikke lønne seg å bygge. Det har vi hørt før, men utbyggerne greier seg utmerket. Til Aamodt & co ... bruk fornuften, og la det komme vår kjære, gamle by tilgode ...