Sommernatten er magisk, ikke bare på grunn av lyset, men også på grunn av lydene

SPALTIST: Erik Tunstad

SPALTIST: Erik Tunstad Foto:

Av
DEL

MeningerNattergalen har dessverre sluttet å synge for i år, men svarttrosten holder på. Og sangen er spesielt betagende – etter at sola har gått ned.

Eller er den egentlig det?

Ok, svarttrosten har mindre støy å konkurrere med nattestid, så sangen dens er lettere å høre da. Men er det noe mer her? Det virker som om det er noe ekstra klangfullt og vakkert over svarttrostens sang om natten – den er rett og slett annerledes.

Eller lurer vi oss selv nå? Er det bare stemningen og romantikken?

Ok – der har vi etablert et ofte stilt spørsmål. Her kommer svaret:

Ja – lydene er annerledes om natten, det er helt riktig at både nattergal, svarttrost – og du og jeg – høres fyldigere og vakrere ut i nattemørket.

Hvorfor?

For å forstå det, kan du tenke på deg selv, sittende i en båt med hendene dinglende utfor ripa. Av og til dupper de ned i vannet – og det føles som om de rives bakover. Ikke så rart, kanskje, når vi tenker på at vann er mye tyngre – tettere – enn luft. Vi forstår intuitivt av hånda henger igjen i vannet, blir dratt ned.

Det samme skjer med lyden i lufta – om natten.

Varm luft er lettere enn kald, og stiger opp, mens kald luft synker ned. Det er derfor vi graver kuldegroper i snøhuler. Om natten, når naturen nær bakken kjøles ned, vil derfor luften noen meter over hodene våre være litt varmere enn luften nede hos oss. Vi som snakker, og fuglene som synger, befinner oss altså i den relativt kjølige, tunge og tette delen av lufta. Vi er «nede i vannet», for å bruke bildet fra båten og hånda di.

Når svarttrosten så synger i krattet, 50 meter fra terrassen din, spres lydbølgene ut til alle kanter – til venstre og høyre, oppover og nedover. Men – og her kommer poenget – når sangen treffer grensen mellom den kjølige og litt varmere lufta, kjenner lydbølgene de samme kreftene som du kjente, da hånda di havnet i vannet: De trekkes ned igjen i det litt tykkere.

Vi kan også si at de reflekteres i overgangen – saken er uansett at lyd, om natten, ikke beveger seg fritt. Den blir derimot styrt langs bakken, og lyd som forsøker å slippe ut oppover, bøyes ned igjen. Det er som om vi står i en lydtunell – vi får alle klangene, vi får en rikere og mer lyd – styrt rett inn i ørene.

Og når alle bilene og gressklipperne samtidig holder kjeft, hører vi det hele enda bedre.

Derfor er sommernatten magisk. I hvert fall så lenge vi snakker om lyd.

Og, siden vi snakker om svarttrost, og siden TB tåler et par setninger til, kan jeg legge til at svarttrosten er en bemerkelsesverdig fugl.

Frem til 1820, var den sjelden og sky, og levde ute i skogen. Det året, altså 1820, dukket den imidlertid opp i tre europeiske byer, Bamberg, Roma og Erlangen. Siden den gang har disse bylevende svarttrostene spredt seg fra by til by. Men ikke til alle. Det finnes for eksempel ikke svarttrost i Marseille og Moskva, og de brukte nesten 100 år på å invadere London og Brussel. Til de nordlige delene av Norge kom de først på 1980-tallet.

Det merkelige er at de synes å hoppe fra by til by, uten å ha kontakt med lokale svarttroster i skogene rundt byene. Enkelte biologer snakker derfor om at det utvikler seg en ny art, en bylevende svarttrost, som ikke utveksler gener med andre av (foreløpig) samme art.

De urbane trostene har etter bare 200 år utviklet mange nye trekk – hvilket er et for noen kanskje overraskende eksempel på av evolusjon kan foregå nokså fort. De har endret kroppsform, paringsstrategier og livsstil (for de som er interessert i evolusjon; noe av det nye skyldes selvsagt genomisk plastisitet, og ikke hard devolusjon). Det folk flest får med seg, er at byboende svarttrost ikke alltid trekker sydover om vinteren. Dette skyldes antagelig at byer generelt er litt varmere enn skoger, rett og slett fordi husene utsondrer varme. Når byen samtidig har masse mat å by på, året rundt – hvorfor bruke energi på å reise bort?

Du har jo tross alt en stor fordel ved å bli hjemme: Du får førstevalget av reirplass om våren, og kan starte ungeproduksjonen lenge før de som dro til syden.

En annen ting vi kan merke – og her er vi tilbake med den magiske sommernatten – er at byboerne begynner å synge mye tidligere om morgenen, og holder på mye lenger utover natten enn sine rurale slektninger. Dette kan skyldes at de har veldig mye mer støy å konkurrere mot. Det er ikke lett å spre sine sødmefylte triller til en bakgrunn av rusende biler, trikker og trailere.

Så de starter å synge når natten er på sitt mørkeste – og sommernatten blir enda litt mer magisk …


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags