Etter min mening er det her også begått faktisk urett da den endelige «dommen» i denne saken i realiteten falt 18. juni 2021. Da vedtok utvalg for plan og bygg et meget kortfattet egenprodusert saksfremlegg i utbyggers favør. Samtidig ble kommunedirektørens bredt anlagte saksfremlegg og klare avvisning av utbyggers reguleringsforslag de facto satt til side, uten begrunnelse.

Deretter gikk saken på skinner – ikke én representant, ikke ett parti skiftet mening! Skremmende, tatt i betraktning de åpenbare brudd på Byplanen og DIVE-analysen, øvrige juridiske argumenter i vår klage og de svært mange innspill fra leg og lærd i mediene og i høringsrunden. Snakk om levende og lyttende lokaldemokrati!

LES OGSÅ: Det holder ikke å klippe snorer iført bling – man må også være litt ydmyk

Heller ikke tre «gjenopptakelseskommisjoner» (ny behandling i UPB, Statsforvalter og Sivilombud) kom til noe annet resultat enn at dette hadde gått rett og riktig for seg: Dommen var riktig.

Men hvor trygg og sikker var konklusjonene i våre kommisjoner?

LES OGSÅ: Derfor passer ikke Frank Pedersen som ordfører

Parallellene til Baneheia

Fredag 21.10. fulgte jeg Riksadvokatens redegjørelse i Baneheia-saken med en voksende følelse av parallellitet til vår sak, om enn sakenes fakta er fullstendig ulike. En ting er kommisjonsbehandlinger med negativt resultat, noe annet er at det i begge saker står om det å ha rett, men ikke få rett.

For Viggo Kristiansen løste det seg den fredagen, men en tilsvarende løsning ser jeg ingen mulighet for i vår sak, selv om vi også har mange, svært mange, støttespillere i Tønsberg-samfunnet.

LES OGSÅ: Nedre Langgate 19: Denne saken må til retten!

For vi har også våre urettmessige «livstidsdommer». Jeg tenker her spesielt på pensjonistene godt opp i 80-årene nede i 3. etasje. Hederlige, sakesløse, alminnelige mennesker som skal leve sine pensjonistår i en «hule», som de selv kaller det. En skandale i vår tid! En skandale som kunne vært unngått med vilje til å finne andre arkitektoniske løsninger. Har de vært utsatt for strukturell/psykisk/økonomisk vold, og burde saken i så fall vært gjenstand for behandling i rettsvesenet?

LES OGSÅ: Frank vil stenge Nedre Langgate for tungtrafikk: – Vil bety enormt mye

TB har sviktet

På bakgrunn av ovennevnte er det skuffende at mediene, først og fremst Tønsbergs Blad, har sviktet sin oppgave ifølge Vær varsom plakaten 1.5: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelse fra offentlig myndigheter, institusjoner, private foretak eller andre.»

Det er imidlertid ingen tegn til at avisen har ettergått denne saken redaksjonelt. Har den kritiske, undersøkende journalistikken abdisert i Tønsbergs Blad i byutviklings- og næringslivssaker? Ikke ett kritisk ord, bare referater, gjennom ett og et halvt år! Har det manglet på nysgjerrighet, vilje eller interesse?

Hva skjedde egentlig i juni 2021 i denne saken? Hva visste utvalgsmedlemmene i UPB, og hva visste de ikke? Hvor mange flere av medlemmene enn den vi har dokumentasjon på, hadde ikke fått med seg at den sentrale Byplanen også omfatter NL19? Er dette Tønsbergs Tjøme-sak? Osv.

LES OGSÅ: Nedre Langgate 19: Var politikerne inhabile?

Satt til side

Jeg har lenge trodd at vi levde i en rettsstat der ingen skjønnsmessig kunne sette juridisk bindende bestemmelser, som Byplanen, til side. Med en grunnfestet demokratisk innstilling er det da tungt å ta innover seg at dette er mulig, og at det gjøres så ubesværet med enkle skjønnsgrep.

Utøvende politikere på alle nivåer bygger i vårt samfunn sin makt på et tillitsforhold mellom innbyggerne og dem selv som tillitsvalgte. Dette tillitsforholdet må forvaltes på en slik måte at det aldri skal kunne stilles spørsmål om legitimiteten til det verv hver enkelte politiker oppebærer. Det spørsmålet må, etter min mening, stilles i denne saken.

Dette er alvorlig fordi det svekker tilliten til selve det demokratiske systemet, og skaper politikerforakt i en tid der nettopp vår styringsform burde være det beste vern og feste mot farlige autoritære strømninger med stor smittefare.

LES OGSÅ: Nei, saken Nedre Langgate 19 er ikke død!

Ha rett og få rett

I en rettsstat, som vi gjerne vil kalles, mener jeg at enhver som har rett burde få rett. Eventuelle «hvite flekker»/lovtomme rom som rammer uskyldige bør håndteres gjennom den løpende lovgivning på de respektive felt.

På byggesaksfeltet synes Plan og bygningsloven å være moden for revisjon der bl.a. relevante paragrafer fra Naboloven ble integrert i en ny lov. Eventuelt kunne det pålegges politikere og offentlig forvaltning å trekke inn Naboloven i sin saksbehandling slik at det ikke bare er planer, plansaksprosedyrer og andre teknisk/formelle forhold som tas hensyn til i byggesaker, men også det banale faktum at byen består av mennesker, og at alle byggeprosjekter har naboer.