10 prosent av lokale barn er fattige. Likevel vil ingen ha det Hanne vil gi bort.

BLIR LIGGENDE: Hanne Onsvåg vil gjerne hjelpe lokale barnefamilier med klær og annet, men kontakten uteblir.

BLIR LIGGENDE: Hanne Onsvåg vil gjerne hjelpe lokale barnefamilier med klær og annet, men kontakten uteblir. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Alt er pent brukt, ingen flekker eller hull.

DEL

(Jarlsberg Avis) HOLMESTRAND: – Det er jo litt trist at det ser ut som vi har blitt for «fine» til å ta imot brukt, sier Hanne Onsvåg.

Småbarnsmoren flyttet til Holmestrand fra Oslo i 2015, og har ikke opparbeidet seg den største bekjentskapskretsen ennå. Så når hun ser etter arvtakere for klær og andre ting som sønnen Erik på snart 6 år har vokst fra, er det gjerne «kjøp og salg»-grupper på Facebook hun tyr til.

Får det ikke til å stemme

Men nå har hun forsøkt i en måneds tid å gi bort eller selge klær, sko, bøker, sykler, leker og andre gjenstander billig, og det uten å lykkes. Det får hun ikke til å stemme med Jarlsberg-saken denne uken, som viser at 10,3 prosent av barna i Holmestrand lever i husholdninger som er innenfor den såkalte relative fattigdomsdefinisjonen (se faktaramme lenger ned i saken).

– Jeg har lagt ut tingene på åtte forskjellige Vestfold-baserte Facebook-grupper, og spurt om noen ønsker å arve ting etter min sønn, uten respons. Det er bare ting som er pent brukt, ingen flekker eller hull.

– På disse sidene finner jeg også mange andre som vil gi bort leker og annet, også de uten å få svar. Så da lurer jeg på hvor stort problemet egentlig er, sier Onsvåg.

(Saken fortsetter under bildet)

HJEMMESTRIKK: Varmende ullgensere er blant det Hanne Onsvåg sliter med å finne lokale mottakere til.

HJEMMESTRIKK: Varmende ullgensere er blant det Hanne Onsvåg sliter med å finne lokale mottakere til. Foto:

LES OGSÅ: Kaninbamsen og hans lille eier fikk en dag utenom det vanlige

– Mange kvier seg

Marlene Gullesen fra Holmestrand er en av administratorene i Facebook-gruppen «Kjøpe – selge – bytte – låne – gi bort i Holmestrand», som har over 8.000 medlemmer. Hun bekrefter at Hanne Onsvåg ikke er alene om brenne inne med ting man ønsker å gi bort.

Gullesen, som selv har barn i barnehagealder, ser to mulige årsaker:

– Det ene, er nok at mange kvier seg for å ta imot, fordi de tenker at det er andre som har mer behov for å få hjelp i det daglige – det skal mye til for å regne seg selv som «fattig».

– Det andre dreier seg om hvordan man formulerer innlegget. Noen er veldig påpasselige med å spesifisere at tingene er til dem som virkelig har behov, og da blir terskelen enda høyere, sier Gullesen, som presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Hun legger til at formuleringene kan ha sammenheng med at enkelte skaffer seg gjenstander billig via slike grupper, for så å selge dem til en høyere pris.

LES OGSÅ: Da de voksne skulle stemme, måtte barna ut i pøsregnet (+)

Overrasket

Veronika Skansen fra Gullhaug er lokal kontaktperson i organisasjonen Hjelp oss å hjelpe Vestfold, som har nettopp lokale lavinntektsfamilier som sin målgruppe. På denne tiden i fjor fortalte hun om hektiske tider for organisasjonen: 18 Vestfold-familier hadde ifølge henne behov for hjelp til å gi barna mat, ifølge Skansen.

Hun er overrasket over at Onsvågs ting ikke får bein å gå på.

(Saken fortsetter under bildet)

ETTERSPØRSEL: Veronika Skansen i Hjelp oss å hjelpe er sikker på at hun raskt vil finne mottaker for det Hanne Onsvåg ønsker å gi bort.

ETTERSPØRSEL: Veronika Skansen i Hjelp oss å hjelpe er sikker på at hun raskt vil finne mottaker for det Hanne Onsvåg ønsker å gi bort. Foto:

– Det vi ser, er at etterspørselen etter barneklær er mye større i de litt større størrelsene – barn sliter mye mer på klærne når de når skolealder enn i barnehagetiden. Så det kan være en del av forklaringen, sier hun til avisen.

– Men uansett bør folk være interessert i å få arve klær – det koster jo fryktelig mye å gi barn ny garderobe. Dersom hun tar kontakt med meg, er jeg sikker på at jeg har funnet mottakere for klærne før uka er omme. Behovet er absolutt ikke mettet, fortsetter Skansen.

– Kan det være at terskelen er høy for å be om hjelp?

– Terskelen er høy, ja. De fleste som kontakter oss er langt under fattigdomsgrensen. Men samtidig er det jo ikke å be om hjelp når man tar imot ting fra «gi bort»-sider på Facebook, sier Skansen.

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Dette er de fattige familiene

Det finnes flere definisjoner på barnefattigdom. I denne saken tar vi utgangspunkt i det Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kaller familier med vedvarende lavinntekt. Det vil si at husholdningen over tre år har hatt en inntekt på under 60 prosent av gjennomsnittet i Norge.

Disse familiene lever ifølge Bufdirs definisjon i relativ fattigdom, det vil si at de mangler muligheter for å delta sosialt på lik linje med resten av samfunnet.

Grensen er som følger:

  • Enslig forsørger med ett barn: 269.600 kroner
  • Enslig forsørger med to barn: 331.900 kroner
  • Enslig forsørger med tre barn: 394.100 kroner
  • Par med ett barn: 373.300 kroner
  • Par med to barn: 435.600 kroner
  • Par med tre barn: 497.800 kroner
  • Par med fire barn: 560.000 kroner

Har tatt kontakt

Når avisen snakker med Onsvåg igjen, har hun tatt kontakt med Hjelp oss å hjelpe.

– Jeg håper de kan finne en gutt på 2–3 år som kan overta jevnt framover. Det er fint å vite hvor ting går hen, sier Hanne Onsvåg.

Hun oppfordrer andre småbarnsforeldre til å bruke muligheten til å ta imot billig og brukt.

Artikkeltags