Sist utkalt er en kommersiell kommunikasjonsekspert og PR-strateg som øser ut ukvemsord. En mann med mange titler på cv-en. I plump og macho form kritiserer han ordbruk med saftigere ordbruk, som delikate: «Oral latrine».

Jeg opprøres over den nedsettende og klønete bruken av tittelen «svigermor» Mange av oss er der. Hvem er «svigermor»? Utbyggerne, politikerne? Jeg vedder på at mange svigermødre tar litt avstand.

Min siste spalte skapte baluba, men en aktivist bør tåle å bli rullet i tjære og fjær. Og de som liker stillhet kom ut. Så kan man lure på grunnen til panikken, for ingen har hittil diskutert saken: Utbyggingen i Tønsberg.

Dette handler om én ting: Politikerne vil ikke ha kritikk eller ses i kortene. Men folk er opprørte over utviklingen og sparkene fra maktens tinder. Og det er politisk mageplask når politikere går ut i synkron gru med utbyggere. Men her forsøkes å vri debatten mot meg personlig – som ikke er viktig – og vekk fra det viktige: utbyggernes framferd og politikernes reaksjon på den.

Hele bystyret (unntatt et par herlige Venstre-liberalister) står på dekk og bifaller stilltiende at en av avisens spaltister kjølhales av ordfører med kumpaner. Det er stygt for ytringsfriheten.

Og hvorfor panikk? Først angrep sinte kvinner i AP, det kunne vært en kvinnegreie. Tilsier partikulturen at dette er en super debattform? Ikke vet jeg. Noen påstår at de er hyggelige, jeg lurer på hvordan de var før de tok «hyggekurset».

Er det frykt fordi utbyggingsprosjektene står i kø? For noen må si et ubehagelig ja eller nei. Og politikerne sier ikke hva de mener om galeien. Vet vi den overordnede planen for byen? Vet vi hvordan arvesølvet forvaltes?

Vi gjør ikke det, men noen hevder man må gå inn i politikken for å bidra. Til det sier jeg: Been there, done that. Utenfor er man fri med rett til å mene. Noe annet ville ha vært ille. Så får heller noen se rødt av ordet «gapestokk». Fra min tid i politikken huskes utbyggere i tett dialog med styrende i bystyresalen, utbygger på døren i helgen, telefoner på jobb. Jeg ble forsøkt gjort inhabil – av utbygger i en sak jeg var imot – fordi jeg «bodde i området». Jeg vet litt om metodene. Er det ubehagelig?

Jeg tror vi får et tårn i byen. Buchardts tårn. I kraft av byggematerialet er det fristende å be noen «gå på planken». Men vi driver ikke med sånt, selv om bygget vekker sterke følelser og kan bli en diger kontrovers.

Jeg eier ikke ett religiøst gen, men liker gode historier. Som den om Babels tårn. Tårnet man bygde for å nå inn i himmelen. Gud likte ikke at man søkte slik makt, så han gjorde at folk ikke forsto hverandre. Kan «vårt» tårn bli et symbol på menneskelig overmot som fører til kaos og babelsk forvirring? Tja.

For man må følge med: Hva kommer på Stjerneplassen? Parkeringen ved McDonald's? Plassen ved Klubben? Hotellgreiene på Korten? Noe høyt? De får vel lov når andre får lov? Kjøpesenteret på Kilen? Kjør på, det ligger brakk. Bruk glass og blås i fugleliv, handel i byen, kø i Presterødbakken (hva skjer med 2+, forresten?) og leirgrunn.

Vallø? Plass til mange. Men tenk på dagens friområde, stedets historie og tilførselsveien som er historisk smal – og kan bli historisk omstridt – og der Esso allerede sparker i grusen.

Det er skummelt for demokratiet at politikere fraber seg kritikk. At man vil skremme til taushet ved å påberope seg hets og trusler mens man krydrer med personangrep. Selv har jeg blitt kalt ufin og løgner – i ufine ordelag. Det er dumt å leve i en politikerboble der heiagjengens rop gjaller i veggene.

Vil man ha nye velgere? Hva velger de som møtes med arroganse og uthenging? Når politikerne angriper? Noen håpet ved siste valg, men vis meg endringene. Byen står på stedet hvil, jeg ser ikke hvem man byr opp til dans. Vi er alle velgere, politikerne sitter der på velvilje og våre stemmer, da bør folk bli lyttet til.

Jeg vil utfordre byens politikere til å si – uten personangrep – hva de mener om utbyggingen i byen. I et klarspråk vi forstår.

Og så en gladsak. Siste ukers hendelser førte til massiv støtte til Arkitekturopprøret Tønsberg. En stor takk til politikere, PR-folk og utbyggere – ingen navn nevnt, det skulle tatt seg ut. Vi har fått nesten 50 prosent flere medlemmer i AOT i løpet av få uker. Vi trenger ingen vervekampanjer når vi har dere.