I desember anslo Eiendom Norge en prisvekst på rundt 4 prosent i 2022. Ved utgangen av april hadde boligprisene allerede steget med 7,8 prosent. Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, tror likevel tallet vil ende på rundt 4–5. Det betyr at prisene skal ned en del fra det vi har sett hittil.

Lauridsen påpeker at boligmarkedet hittil i år har vært spesielt.

– På tross av rentehevinger har boligprisene steget kraftig. Hovedårsaken er at antall boliger på markedet har vært lavere enn etterspørselen, sier han.

Han forventer bedre balanse i boligmarkedet fremover.

– Vanligvis kommer det mange boliger til salgs etter påske. Det skjedde ikke i år, men vi forventer mange boliger på markedet i mai og juni. Det vil trolig føre til at prisene vil utvikle seg mer moderat framover, forteller han.

Historisk sett har prisene gjerne gått opp om våren, stått stille om sommeren og gått svakt nedover om høsten. Lauridsen tror vi vil se en tilsvarende utvikling i år.

– Vi tror prisene vil begynne å tikke nedover når vi passerer august, sier han, og legger til at det særlig er de varslede renteøkningene som vil bidra til å dempe boligprisene fremover.

Færre tror på oppgang

Også blant folk flest er det færre som nå tror på videre prisøkning. Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) måler hver måned nordmenns forventninger til boligmarkedet. Ifølge deres boligmarkedsbarometer falt andelen som tror på økte boligpriser, fra 65 prosent i mars til 58 prosent i april.

– I årets første måneder var forventningene til økte boligpriser rekordhøye: Rundt 65 prosent trodde på oppgang, mens bare 5–6 prosent forventet lavere priser. Nå er euforien i ferd med å forsvinne, sier sjeføkonom i NBBL, Christian Frengstad Bjerknes.

Prisoppgangen i januar, februar og mars kom overraskende på de fleste.

– Hovedårsaken til den sterke prisoppgangen var den nye avhendingsloven, som førte til færre boliger på markedet. At avhendingsloven skulle få så stor innvirkning på prisene, tror jeg ikke det var noen som forutså. Men denne effekten var midlertidig, og vi tror på en utflating i prisene framover, sier han.

At prisene kan være i ferd med å flate ut, antydes også i prisstatistikken for april. Boligprisene steg med 0,3 prosent, noe som er langt svakere enn månedene før.

– Boligmarkedet har vært overopphetet siden kort tid etter korona kom – renta har vært lav og kjøpekraften høy. Renta har nok blitt holdt på et kriselavt nivå litt for lenge, og Norges Bank har da også signalisert at det er nødvendig å stramme inn, sier Frengstad Bjerknes.

Sentralbanken varslet i mars at det kan bli sju renteøkninger innen utgangen av neste år. Styringsrenta vil da ligge på 2,5 prosent.

Tror på moderat prisvekst

Frengstad Bjerknes tror ikke det blir noen stor nedgang i boligprisene.

– Vi tror på svak til moderat prisvekst ut året. Vi tror ikke renta vil gå opp så mye at det vil tippe boligmarkedet, men heller bidra til å stabilisere prisene, sier han.

Han forteller at det er ulike faktorer som trekker i hver sin retning:

– Økt rente og økte utgifter til blant annet strøm og dagligvarer bidrar til å dempe prisene. Samtidig går norsk økonomi bra, arbeidsledigheten er lav, og lønnsoppgjøret ser ut til å bli godt, noe som bidrar til å holde kjøpekraften oppe, sier han.

I desember anslo han at boligprisene ville stige med 3 prosent i 2022, men med den uventede sterke prisveksten i starten av året innrømmer han at anslaget nok var for lavt.

Prisene er overvurdert

Ifølge Housing Lab, et nasjonalt senter for boligmarkedsforskning ved Oslo Met, er boliger vurdert for høyt prismessig. Forskningssenteret publiserer hvert kvartal en såkalt bobleindeks, som viser gapet mellom de faktiske boligprisene og hva boligprisene «burde» ligget på.

– Vi bruker historiske data for å tallfeste hvordan boligprisene påvirkes av faktorer som inntekt, rente og boligmasse. Boligprisene er nå 14 prosent høyere enn hva som kan rettferdiggjøres ut fra blant annet inntekt og rentenivå, sier forsker ved Housing Lab, André Kallåk Anundsen.

Indeksen er basert på tall til og med første kvartal i år. Den forrige bobleindeksen kom i desember, og viste at boligprisene da var 25 prosent overvurdert.

– 25 er det høyeste tallet vi har sett siden vi startet med indeksen for halvannet år siden. Det er et godt tegn at gapet nå har minsket. Hadde det motsatte skjedd, hadde det vært større grunn til uro, sier Kallåk Anundsen.

Han tror på et roligere boligmarked framover.

– Renta har sterk effekt på boligprisene. Den går rett på lommeboka og hva folk er villige til å gå inn i boligmarkedet med.

Oslo ned, Stavanger opp

Oslo har hatt en svakere prisutvikling enn andre norske storbyer hittil i år. I april sank prisene med 0,1 prosent. Lauridsen i Eiendom Norge tror trenden vil fortsette.

– Årsaken er en kombinasjon av at prisene i Oslo allerede er høye, og at arbeidsmarkedet i Oslo ble hardt rammet under pandemien, noe som førte til færre arbeidsinnvandrere, påpeker han.

Les også

Veslemøy ønsker velkommen tilbake til 50-tallet: – Det finnes ikke en eneste ting i dette huset som kommer fra butikk

I motsatt ende av skalaen er Stavanger, der Lauridsen forventer videre vekst. I april steg prisene med 1,7 prosent.

– Stavanger har vært i en spesiell situasjon siden oljekrisen, med lav etterspørsel og svake boligpriser. Nå er situasjonen en helt annen, med tilflytting og godt arbeidsmarked, noe som tilsier at prisene vil gå opp. Det er i dag forholdsvis rimelig å kjøpe bolig i Stavanger, sier han