Gå til sidens hovedinnhold

Spør ungdom om hva som plager dem, det kan redde liv

Til barna mine og ungdommer på kontoret gjentar jeg ofte disse to enkle levereglene: 1. Snakk om det. 2. Bruk refleks

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pandemien er krevende for barn og unge. Det har vært en stor økning i antall henvisninger til barn- og ungdomspsykiatrien. Det forundret meg at helseminister Bent Høie i Debatten med Fredrik Solvang på NRK 6. april snakker om styrking av tilbud til barn og unge uten å nevne fastlegen som viktig del av den satsningen.

For barn og ungdom må og skal få hjelp. Rask hjelp. Men trenger alle behandling i barne- og ungdomspsykiatrien?

Jeg tror ikke det.

Jeg jobber som fastlege og er mor til fire barn. Barna mine synes nok jeg maser om at uansett hva de har vært med på eller sliter med skal de få hjelp og støtte. For ungdommer er en gruppe mennesker i rask utvikling både fysisk og psykisk. Dette kan oppleves skremmende for den det gjelder. Å få kontakt med barn eller ungdom er ikke alltid enkelt, og det er lett å bekymre seg når ungdommen isolerer seg. Men det betyr nødvendigvis ikke sykdom. Ungdom trenger å bli forstått og få snakket om det som plager dem. Og vi som foreldre kan noen ganger trenge veiledning.

LES OGSÅ: Anette ble rasende på sine egne barn: – Jeg var en forferdelig mamma

Å forstå gir mindre bekymring, fordi ungdommene vet ofte ikke hva som er normalt og kan presentere symptomer som magesmerter, hodepine, og nakkesmerter. Årsaken til plagene er gjerne bekymringer og psykiske plager som fastlegen kan hjelpe med.

For eksempel en ung gutt som kom for behandling av kviser. Moren hadde skrevet på timebestillingen at han også trengte henvisning til psykolog. Han tok det ikke opp selv, og mot slutten av konsultasjonen spurte jeg om det var andre ting han ville snakke med meg om. Han ble stille. «Jeg har betalt for å være nysgjerrig, så du må unnskylde mine spørsmål» sa jeg. Humor er ofte en døråpner, og fungerte også denne gangen. Han hadde mange utfordringer: opplevde stress ved å reise til sin far annenhver helg, mye skolearbeid, grunnet pandemien hadde han ikke lenger den samme kontakten med kameratene sine, og kjæresten hadde nylig gjort det slutt. Sammen la vi en konkret plan for hva han selv kunne gjøre for å få det bedre, og jeg oppfordret han til å snakke med foreldrene sine.

Les også

Studie: En av tre som overlever korona får alvorlige plager

Neste time hadde vi avtalt at moren, som også var min pasient, ble med. Hun ble beroliget av å høre sønnen ikke var psykisk syk, men hadde bekymringer som han trengte å snakke om.

To dager etter avtalte vi en videokonsultasjon, som fant sted på et av skolens toaletter. Han hadde det bedre. Faren og han fant en ny samværsavtale som begge var fornøyd med. «Det er fint at mamma ikke er så bekymra lenger», det gjorde det bare verre», sa han. Kjærlighetssorgen var like sterk, men det hjalp å ha gjenopptatt kontakten med en god venn. Vi avtalte en ny konsultasjon, også på video da han opplevde det mindre «kleint» enn å sitte kontoret.

For mange er noen samtaler med fastlegen nok, for andre er behandling i barne- og ungdomspsykiatrien nødvendig. Skal vi lykkes i å hjelpe de som virkelig trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten, må antall henvisninger ned. Det er ikke mulig uten en solid førstelinjetjeneste.

Fastlegen kjenner sine pasienter, kanskje helt fra de var i sin mors mage, og har gjerne tillit i pasientgruppen samt viktig familiekunnskap. Dette er et unikt utgangspunkt for å gi god helsehjelp til barn og unge. Koronapandemien har dessuten bidratt til at fastlegen er tilgjengelig via video-og elektroniske konsultasjoner, som er kontaktplattformer mange ungdommer foretrekker.

Selvmord er i dag den fremste dødsårsaken blant unge under 30 år, og tallene går ikke ned.

Les også

Anne Line melder om stor økning i samtaler om ensomhet: – Flere har ingen å snakke med

Ungdom har liten erfaring i problemløsning og kan oppleve problemene som uløselige.

Vi vet ikke nok om problemene unge sliter med, men vi må vise at vi bryr oss ved å tørre å spørre. Da hjelper det å kjenne pasientene fra før.

Det er behov for mer forskning på effekten av forebyggende helsehjelp for ungdom. Som fastlege har jeg erfart at ungdom kanskje er den pasientgruppen vi enklest kan lykkes med forbyggende helsearbeid. Da trenger vi at myndighetene legger til rette for at fastlegene får mer tid, får økt sin kompetanse innen ungdomsmedisin, men ikke minst at hjelpen blir gratis.

Å dø av selvmord eller i trafikkulykker er begge deler like meningsløst. Til barna mine og ungdommer på kontoret gjentar jeg ofte disse to enkle levereglene:

1. Snakk om det

2. Bruk refleks

Det redder liv.

Kommentarer til denne saken