HADI + KRISTINA = SANT: Hadi Srour er tildelt Kristinastatuetten for 2017 for sine prestasjoner i bokseringen.
Knut-erik Lahn

Mammadalten som vant prinsessa og hele kongeriket

Publisert

Hadi Srour er vinner av Tønsbergs Blads ærespris Kristinastatuetten for 2017. At den puslete og veike guttungen skulle ende som Norges og Nordens beste amatørbokser, var det få som hadde trodd.

– Oi, tusen takk. Den er ganske tung jo!

Det skal endel til for å målbinde Hadi Srour. Men i noen sekunder blir den ellers så frittalende TK-bokseren stående stille og betrakte miniatyrstatuen av prinsesse Kristina. Det håndfaste beviset på at Hadi Srour sto for den beste idrettsprestasjonen av alle Vestfold-utøvere i året som gikk.

Srours suverene NM-gull og kongepokal på hjemmebane, og hans like suverene opptreden i nordisk mesterskap (der han også ble kåret til Nordens beste bokser), ga til slutt en enstemmig juryavgjørelse:

Hadi Srour er vinner av Kristinastatuetten for 2017.

Får hedersplassen

Idet 22-åringen er i ferd med å fullføre morgenens pyramideintervall-økt rundt Andredammen i Messeområdet, dukker Tønsbergs Blad opp med en aldri så liten overraskelse i bronse.

– Det er stort å vinne Kristinastatuetten. Den skal få hedersplassen sammen med kongepokalene. Det er der den hører hjemme, sier Srour.

Gratulasjonene fra mangeårig trener Geir Vestvik, og elever fra Wang Toppidrett strømmer på, mens sola tørker svetten fra Hadi Srours bare overkropp.

– Jeg er vel den første som har mottatt Kristinastatuetten i bar overkropp? gliser Srour.

Før han på sedvanlig ubeskjedent vis innrømmer:

– Etter at jeg ble nominert har jeg i grunnen gått og ventet litt på dette! Jeg er jo alltid med for å vinne, sier vinnerskallen.

Pysa som ble bokser

Hadi Srour har ikke alltid vært sånn. Stinn av selvtillit og på grensen til breial.

– Jeg var en skikkelig mammadalt da jeg var liten. Jeg måtte leie lærer'n i hånda på skoleturer, og jeg likte aldri å slåss. Jeg fikk som regel bank av broren og fetteren min. Og begynte å grine hvis jeg fikk en på nesa. Jeg var egentlig litt pysete, ler Hadi.

SPED START: Fra TK-treningen i 2005. Foran til høyre Hadi Srour, bak er broren Amin Srour og fetteren Ali Srour.

SPED START: Fra TK-treningen i 2005. Foran til høyre Hadi Srour, bak er broren Amin Srour og fetteren Ali Srour. Foto:

Venner og bekjente hadde heller ikke troen på at den spede guttungen en dag skulle bli en av de tøffeste gutta i klassen.

– At jeg skulle bli bokser, var det ingen som hadde trodd. Alle mente det ikke var noe for meg, for jeg var så liten og spe. Jeg veide bare 40 kilo og var tynn som en flis.

– Hvem skulle trodd at jeg i dag sitter med to kongepokaler og Kristinastatuetten? sier Hadi Srour og stryker over bronsestatuetten.

Ble med fetteren

Tilfeldigheter ville det slik at Hadi Srour begynte å vanke i TK-hallen bare ni år gammel.

– Det var fotball som gjaldt for meg da jeg var barn, men så mente onkelen min en dag at broren min og jeg burde blir med på boksing. Det var en måte å få fetteren min til å begynne med en idrett, sier Srour.

HJEMMESEIER: Hadi Srour vant NM-gull og kongepokal på Hotel Kubben i fjor.

HJEMMESEIER: Hadi Srour vant NM-gull og kongepokal på Hotel Kubben i fjor. Foto:

Hadi, Ali og Amin likte seg i TK-hallen.

– Jeg husker at Otto Tangstad og andre aktive TK-boksere trente oss. Det var mest lek og moro de første årene, sier Hadi.

Søkte mot rampelyset

14 år gammel tok Hadi Srour en pause fra boksingen for å spille fotball.

– Jeg var med på bylaget i fotball og vurderte å satse på det. Flere har også ment at jeg kunne blitt en god 800-meter løper, sier Srour.

Men han likte oppmerksomhet. Å være i rampelyset.

– Jeg så at boksingen ga meg oppmerksomhet. Det var lettere å få det der enn i fotball. Og jeg har alltid hatt et behov for å bli sett, sier Srour uten blygsel.

SPREK: Hadi Srour er både en habil fotballspiller og løper. Her på intervalltrening med elever fra Wang Toppidrett onsdag morgen.

SPREK: Hadi Srour er både en habil fotballspiller og løper. Her på intervalltrening med elever fra Wang Toppidrett onsdag morgen. Foto:

EM-medalje og proffkamper

Kristinastatuetten vant han for fjorårets prestasjoner. I 2018 har han allerede rukket å kopiere de samme triumfene, både i Norge og i Norden.

Nå setter han seg nye mål. Høyere mål.

– EM-medalje, sier Hadi Srour med lengsel i blikket.

– Det er det jeg mest av alt ønsker meg nå. Det er fryktelig hard konkurranse internasjonalt, og jeg er nødt til å heve meg enda et nivå for å lykkes. Men jeg satser alt på å få det til i European Games neste år, sier han.

2008: TK-gjengen på stevne for ti år siden. Fra venstre Sverre Glad, Ali Srour, Amin Srour og Hadi Srour.

2008: TK-gjengen på stevne for ti år siden. Fra venstre Sverre Glad, Ali Srour, Amin Srour og Hadi Srour. Foto:

Så snakker han om vekslingen mellom amatørboksing og proffsirkuset. Om proffkampen han skal bokse i Oslo 26. mai. Om det å være mye overlatt til seg selv i treningsarbeidet. Om at han kanskje må flytte på seg for å komme videre. Og om at han er innstilt på å gjøre jobben som skal til for å nå enda lenger.

– I løpet av de neste fire-fem årene må jeg finne ut av hva jeg vil.

Men aller først skal han hjem og sette Kristinastatuetten på den gjeveste premiehylla.

Kristinastatuetten

Tønsbergs Blads ærespris Kristinastatuetten er blitt utdelt siden 1974.

Prisen tildeles etter statuttene den utøver eller det lag fra Vestfold som har stått for den beste idrettsprestasjonen i året som gikk.

Utøveren må være bosatt i Vestfold eller være medlem i en Vestfold-klubb.

Vinneren kåres av en jury som består av leder i Vestfold Idrettskrets, Tønsbergs Blads ansvarlige redaktør og avisens fast ansatte sportsmedarbeidere.

Prisvinneren får tildelt en miniatyrutgave av Brit Sørensens statue av Prinsesse Kristina av Tunsberg.

TBS ÆRESPRIS: Sporstleder Sven-Erik Syrstad i Tønsbergs Blad overrasket Hadi Srour med Kristinastatuetten etter treningen onsdag morgen.

TBS ÆRESPRIS: Sporstleder Sven-Erik Syrstad i Tønsbergs Blad overrasket Hadi Srour med Kristinastatuetten etter treningen onsdag morgen. Foto:

Vinnere 1974–2017

1974: Eystein Weltzien (orientering)

1975: Tom R. Jacobsen (fotball)

1976: Lars Martin Kaupang (friidrett)

1977: Jon Grunde Vegard (stup)

1978: Bjørg Eva Jensen (skøyter)

1979: Finn Gjertsen (turn)

1980: Terje Andersen (skøyter)

1981: Katrine Bomstad (svømming)

1982: Rolf Thorsen (roing)

1983: Dag Hopen (sykling)

1984: Steffen Tangstad (boksing)

1985: Jan Roger Olsen (bryting)

1986: Ulf Thoresen (trav)

1987: Tonje Kristiansen (seiling)

1988: Erik Bjørkum (seiling)

1989: Cecilie Brinck (dans)

1990: AZUR (seiling, Espen Torgersen, Espen Stokkeland, Nils Kristian Jahnsen)

1991: Nils Petter Håkedal (skyting)

1992: Linda Andersen (seiling)

1993: Ronny Johnsen (fotball)

1994: Steffen Kjærgaard (sykling)

1995: Rune Høydahl (sykling)

1996: Roger Strøm (skøyter)

1997: Geir Frilund (sykling)

1998: Espen Bjervig (langrenn)

1999: Tonje Larsen (håndball)

2000: Olaf Tufte (roing)

2001: Anders Aukland (langrenn)

2002: Kristian Horntvedt (langrenn)

2003: Jørgen Aukland (langrenn)

2004: Ellen Margrethe Fevang (kajakk)

2005: Marius Bakken (friidrett)

2006: Kari Mette Johansen (håndball)

2007: Ruth Kasirye (vektløfting)

2008: Linn-Kristin Riegelhuth (håndball)

2009: Kristoffer Skjelland (skyting)

2010: Heidi Løke (håndball)

2011: Karoline Dyhre Breivang (håndball)

2012: Linn Jørum Sulland (håndball)

2013: Kjetil Borch (roing)

2014: Bjørnar Erikstad (seiling)

2015: Marit Strømøy (båtsport)

2016: Emma Johansson (sykling)

2017: Hadi Srour (boksing)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.