Gå til sidens hovedinnhold

Ingen lek i eliteserien

Artikkelen er over 10 år gammel

EIK: Det er ingen lek å kombinere full jobb og elite- seriespill. Da er det godt å bli møtt med et smil hver morgen.

– Oi, det er et godt spørsmål, smiler Cathrine Pedersen (25).

Vi har nettopp spurt Flint-spilleren, som også er pedagogisk leder i Kongseik Barnehage, om hva som er vanskeligst: Å vinne over store navn i Byåsen, eller å ha kontroll på alle de små i barnehagen.

– Det er en tøff oppgave å slå Byåsen, men det er masse utfordringer her også, sier hun.

Del på Facebook

Tøft i kveld

Trønderne har vært Norges nest beste lag de siste årene, og det eneste som til en viss grad har vært i nærheten av å tukte suverene Larvik.

For øyeblikket leder de eliteserien, riktignok med en kamp mer enn Larvik. Og etter de to kampene mot Vestfold-naboen er det grunn til å påstå at bortekampen mot Byåsen er den vanskeligste oppgaven for Flint-jentene i år.

I kveld reiser de til Trondheim.

– Det blir ikke enkelt. Vi møter et lag med mange juniorlandslagsspillere og profiler som Camilla Herrem. Men, heller Byåsen enn Larvik for å si det sånn. Sjansene er større nå, tror Cathrine Pedersen.

Dagen før avreise møter vi den nyblivne eliteseriespilleren i en helt annen setting enn de fleste er vant til å se henne. I disse omgivelsene er det barna som kjenner henne best.

– Jeg trives kjempegodt her, det er gøy med små barn som utvikler seg og lærer noe hele tiden. Også blir jeg jo møtt med et smil hver eneste dag jeg kommer på jobb, sier hun og vi tolker det dermed dit hen at Byåsen er svaret på det «gode» spørsmålet vi nevnte innledningsvis.

Cathrine Pedersen har vært med Flint hele veien fra 3. divisjon til toppen. Parallelt har hun utdannet seg til førskolelærer, og fikk i våres jobb omtrent samtidig som Flint skaffet seg eliteseriestatus.

LES OGSÅ: – Jeg er sikker på at de blir i eliteserien

Gode kollegaer

Det er nesten en prestasjon i seg selv, spørsmål om mye fri er som kjent ikke det første man ønsker å ta opp i et jobbintervju. Pedersen gjorde nettopp det.

– Da jeg søkte, var jeg klar på at jeg måtte ha fri til å spille håndball. Heldigvis har jeg en arbeidsgiver som er flink til å legge til rette. Etter at de ble kjent med meg har kollegaene mine til og med begynt å komme på hjemmekampene våre.

I dag er en av dagene hvor en grei arbeidsgiver og gode kolleger kommer godt med.

Flint drar til Gardermoen klokken 08.30, før formiddagen i Trondheim går med til spillermøte, lunch og avslapning. I andre tilfeller er det Pedersen selv som må vise offervilje og fleksibilitet for å få kabalen med full jobb og eliteseriespill til å gå opp.

– Det handler om å være løsningsorientert i stedet for problemorientert. Om vi for eksempel spiller en midtukekamp i Oslo som gjør at jeg må dra tidlig så bytter jeg internt og tar en tidlig vakt. På jobben er jeg nøye på å få i meg nok mat og drikke.

Egentlig er det kun snakk om å planlegge.

– Dessuten er Pål (Oldrup Jensen, Flint-trener, journ.anm.) flink til å forstå at jeg må stille opp her også.

LES OGSÅ: – Må kjempe med hjertet utenpå drakta

Tidsklemme

Treninger byr på færre utfordringer med tanke på kollisjoner mellom forpliktelsene, men tidsklemma blir desto større. I uker med kamp er det aktiviteter hver dag, og spillefri betyr ikke nødvendigvis helgefri.

For eksempel, på Idrettens dag for halvannen uke siden var Cathrine Pedersen blant dem fra Flint Håndball som solgte kaffe og vafler på Brygga. Vi snakker altså om veldig mange, lange dager for håndballens skyld.

– Det hender kanskje at du blir lei?

– Selvfølgelig, innimellom kommer man hjem og tenker at det hadde vært deilig å bare ligge på sofaen. Men når man først er i gang med treningen, så er det glemt, og etterpå kan man ligge på sofaen med mye bedre samvittighet!

Bli tilhenger av Tønsbergs Blad på Facebook: 

Kommentarer til denne saken