Fotball-historiene vi aldri glemmer

Verdensberømt: For 50 år siden spilte Gjøvik/Lyn og Eik 1–1 på Gjøvik. Eiks oppmann Øivind Andersen ble fotografert i det han stakk benet innenfor målstolpen. Ballen gikk ikke i mål, men spratt ut igjen. Om det var via stolpen eller Andersens ben, strides det fortsatt om. Bildet og historien gikk verden rundt.Foto: Arne Refshal

Verdensberømt: For 50 år siden spilte Gjøvik/Lyn og Eik 1–1 på Gjøvik. Eiks oppmann Øivind Andersen ble fotografert i det han stakk benet innenfor målstolpen. Ballen gikk ikke i mål, men spratt ut igjen. Om det var via stolpen eller Andersens ben, strides det fortsatt om. Bildet og historien gikk verden rundt.Foto: Arne Refshal

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Okei, du får ikke servert toppfotball i ­Tønsberg denne sesongen, heller. Gode historier, derimot, er fotballen vår full av.

DEL

Lørdag 15. august 1964: På Gjøvik stadion trykker tilskuerne seg tett sammen på tribunene. Kampen mellom Gjøvik/Lyn og Eik er også tett. Det står om en plass i toppserien i fotball.

Et stykke ut i kampen roper Eik-spiller Svein Roberg bort til benken at han må skifte en støvel.

Oppmann Øivind Andersen iler til og løper bak Eik-målet der Roberg venter. Mens støvelbyttet finner sted kommer Gjøvik/Lyn i angrep.

Andersen står like ved Eik-målet og ser skuddet fra hjemmelaget passere Eik-keeperen.

Ballen har retning rett mot stolpen der Andersen står.

Plutselig setter oppmannen benet på innsiden av stolpen – og ballen spretter ut igjen, vekk fra målet.

Opprykket glapp

Dommeren og linjemannen får ikke med seg opptrinnet, og kampen fortsetter som om ingenting skulle skjedd. Selv løper Andersen forfjamset opp på tribunen og blander seg med publikum. Noen har sett situasjonen, andre ikke.

Kampen ender 1–1 – noe som senere viser seg å ødelegge Gjøvik/Lyns opprykk til eliteserien.

Etterpå venter flere hundre hjemmesupportere utenfor Eik-garderoben. De mener Andersen har snytt dem for opprykket. Oppmannen kommer seg trygt inn i Eik-bussen og kjører hjem.

Dagen etter er en søndag. Det er stille i gamle Norge. Ingen nevner episoden. Men mandag eksploderer det.

Det er da avisene trykker bildet av Øivind Andersen med foten innenfor målstolpen. Det kom som et sjokk på hovedpersonen.

En tøff tid

Det tok mange år før Øivind Andersen var bekvem med å snakke om episoden. Fotballforbundet nektet ham å ha tillitsverv i tre måneder.

– Den første tiden etter det som skjedde på Gjøvik var forferdelig for både kona og meg. Alle var ute etter meg, også fotballforbundet. Men med årene har det lagt seg, og nå ser jeg på dette som historie, sa han til Tønsbergs Blad for noen år siden.

I 1996 stilte han opp i «Tore på sporet» på NRK. Der møtte han Gjøvik/Lyn-oppmannen og dommeren fra den gangen. Dommeren delte ut rødt kort til Andersen. Fortsatt påsto den tidligere Eik-oppmannen at han ikke var nær ballen.

– Den traff stolpen.

Gikk verden rundt

Uten fotografiet hadde denne historien kun blitt en av mange fotballskrøner. Blinkskuddet ble tatt av frilansfotograf Arne Refshal. Bildet gikk verden rundt. Selv flere tiår før internett og e-postens tid ble historien spredt over landegrensene.

Den engelske tabloidavisen The Daily Sketch slo saken opp over en helside under tittelen «The Manager puts his foot in it … and nearly starts a riot».

Fotografen tjente etter sigende selv ikke en krone på at bildet ble trykket i en rekke utenlandske aviser, men kunne i det minste glede seg over at det ble kåret til Årets Sportsbilde i Norge.

Flere fotballhistorier

Ett minutt, én berøring – og en Flint-legende

16. mai 2002: Flint møtte Falk i 3. divisjon på Løveidbanen. Det var på den tiden det var lov å bytte spillere ut og inn i divisjonen. Etter halvspilt første omgang fikk Flint frispark. På sidelinjen sto Flint-legenden Tor Øivind Berntsen og trippet.

– Scorer du derfra? spurte trener Espen Røkaas.

– Ja, selvsagt, svarte Tor Øivind. 

Berntsen ble kjapt byttet inn, la ballen til rette, klinket den over muren og helt opp i vinkelen – før han mottok lagkameratenes hyllest og forlot banen.

Ett minutt, én berøring – og en scoring for historiebøkene.

Da Ronny rotet det til

Ronny Johnsen er etter manges mening Vestfolds beste fotballspiller gjennom tidene. Med Manchester United vant han alt man kan vinne – og ble høyt verdsatt av Sir Alex Ferguson. 

Denne episoden utspant seg lenge før Ronny Johnsen kom til Drømmenes Teater.

I sin første sesong for Eik skulle Ronny være med A-laget på treningsleir til Nederland. Han fikk beskjed om å stå klar langs E18 for å bli plukket opp av Eik-bussen klokken ni. 

Unge Ronny stilte seg pliktoppfyllende opp med bagen klokken ni om morgenen. Da kom en av lagkameratene kjørende forbi på vei til jobb, stusset og stoppet. 

– Står du her nå? spurte han. 

Det viste seg at avreisen var klokken ni – om kvelden. Ronnys tolvtimers-bommert ble aldri glemt i Eik-garderoben.

Pølsene var best

På begynnelsen av 1980-tallet var sportsjournalist Even Grinvoll på plass for å referere fra en seriekamp på Stokkebanen.

– Det var en dørgende kjedelig 0-0-kamp, og det var lite som var verdt å skrive hjem om, sier Grinvoll.

Den kreative journalisten fant likevel en vinkling på saken som fikk leserne til å stoppe opp. 

«Pølsene var best på Stokkebanen» lød tittelen i avisen. 

– Det var den gangen Stokke hadde egen slakterforretning og leverte pølser til kiosken på fotballbanen, sier Grinvoll.

Da Grinvoll var på plass for å referere neste Stokke-kamp, grep speaker Johnny Freitag mikrofonen og ropte ut over stadion: «Grinvoll til pølseboden!»

Tony fikk rødt kort i pølseboden

8. mai 2010: Nyopprykkede Nøtterøy har nettopp tapt hjemmekampen i Nesskogen idrettspark med 1–2 mot Runar.

Hjemmelagets Tony René Asmyhr vil svelge unna tapet med en pølse. Han stiller seg opp i køen foran kiosken. Da kommer kampens dommer bort til ham og trekker opp det røde kortet fra bukselomma. 

– Jeg glemte visst å gi deg rødt kort, så det får du nå, sa dommeren ifølge Asmyhr. 

Opptrinnet skjedde i kjølvannet av at spilleren og dommeren hadde en disputt gående under og etter kampen. Den sortkledte følte seg truet – og rapporterte spilleren inn til fotballkretsen.

Dommeren har ifølge regelboka myndighet til å dele ut gule og røde kort helt til han har forlatt området kampen spilles på. Det hører dog til sjeldenhetene at en spiller blir utvist lenge etter kampslutt.

Etter at Tønsbergs Blad omtalte saken, kastet også VG og TV2 seg over godbiten. Saken fikk etterspill – og Asmyhr ble utestengt i fem kamper. Han tok straffen uten å anke.

Nok er nok, tenkte dommeren, og sendte alle spillerne i dusjen

Onsdag 25. august 2004: Å være dommer i de lavere divisjoner, kan i sannhet være en prøvelse. Det fikk Harald Evensen erfare en sensommerkveld i 2004. 

Stedet var Hedrumbanen og oppgjøret i 6. divisjon mellom Hedrum og Gribb. Hjemmelaget ledet 6–0.

Ti minutter før full tid brøt levenet løs.

Mens ballen var i motsatt ende av banen røk flere spillere i tottene på hverandre foran Gribbs mål. Snart var anslagsvis så mange som 15 spillere involvert i slåsskampen.

Alene – uten linjemenn – så ikke stakkars Evensen annen råd enn å sende kamphanene i dusjen. Alle mann. 

– Jeg har dømt i 37 år og aldri vært borti maken. De slåss for harde livet, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, sier Harald Evensen.

I sitt 69. år er han still going strong med fløyta i munnen – og serieåpnet sist tirsdag med en 8. divisjonskamp.

– Det er fortsatt moro, og vi har et veldig godt miljø blant dommerne i Vestfold, sier Evensen.

Mirakelet i lystlunden

Søndag 28. oktober 2001: Folk er i ferd med å gi opp. Noen forlater Lystlunden med bøyde hoder. For dette var kampen Ørn måtte vinne for å unngå nedrykk fra 1. divisjon.

I stedet er det opprykksklare Vålerenga som leder. Det står 1–2 – og kampuret har akkurat passert 90 minutter.

Så tennes et lite håp i det Even Eide Eriksen utligner til 2–2. Men tiden renner ut. Altfor fort. Alle venter på at det siste fløytestøtet fra dommeren – dødsstøtet for Ørns håp. 

Så får Ørn et innkast, midt inne på Vålerengas banehalvdel. Målvaktskjempen Helge Fjeld spurter i et siste desperat forsøk over hele banen. Innkastet kommer, langt og høyt, digre Fjeld stiger til værs – og stusser ballen videre med hodet, forbi en feilplassert Vålerenga-målvakt og inn i det tomme buret.

Mirakelet har skjedd.

Ørn vinner 3–2 og beholder plassen. Aldri har Ørn-sangene blitt sunget så høyt og av så mange som i Horten den kvelden. Fortsatt får Ørn-folk klump i halsen av å snakke om det. Helge Fjeld blir utnevnt til æresborger av Horten.

Han er helt i byen.

For alltid.

Tribunen knakk da Eik spilte skjorta av Vålerenga

Søndag 22. mai 1983: Eik var nyopprykket i landets øverste divisjon da Vålerenga-spillerne ankom Tønsberg i strøkne spillerdresser og mørke solbriller – vel vitende om sin posisjon som ubeseiret serieleder med 10–0 i målforskjell etter fem kamper.

Apeberget (som Klanen den gang het) sang «Gøy på landet!» og «Vi skal banke bønda!». To timer senere var det ingen som sang med Oslo-slang.

Scoringer av Nick Sandberg og Geir «Bolla» Johansen sørget for 2–0 til hjemmelaget og elektrisk stemning blant de 11.000 på tribunen. Men det holdt på å gå helt galt.

Den gamle tretribunen fra 1937 maktet ikke trykket fra hoppende glade tønsbergensere. Da annen omgang startet, knakk tribuneseksjonen over hovedinngangen sammen.

«Nær katastrofe» lød overskriften i Tønsbergs Blad dagen etter kampen. Hadde ikke vaktene fått fjernet folk så hurtig som de gjorde, kunne hele tribunen rast sammen og menneskeliv gått tapt.

Til alt hell ble ingen skadet. I dag er det fortsatt folk i Eik som grøsser på ryggen av episoden.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags