Denne gjengen skal ro over Atlanterhavet, en bragd ingen norske jenter har klart før

SKAPER HISTORIE: I november skal de krysse Atlanteren i en 28 fots robåt, turen skal ta i underkant av to måneder. Ingen norske jenter har klart dette før, hvis de fullfører turen, går de inn i historiebøkene. Fra venstre: Hege Svendsberget, Camilla Bull og Sophie Stabell. Cornelia Bull var ikke tilstede da bildet ble tatt.

SKAPER HISTORIE: I november skal de krysse Atlanteren i en 28 fots robåt, turen skal ta i underkant av to måneder. Ingen norske jenter har klart dette før, hvis de fullfører turen, går de inn i historiebøkene. Fra venstre: Hege Svendsberget, Camilla Bull og Sophie Stabell. Cornelia Bull var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Jentegjengen fra Oslo sjøsatte båten sin i Bogen i Stokke på fredag, her skal den testes. I desember legger de seg ut på en reise gjennom Atlanterhavet på over 3000 nautiske mil.

DEL

Mannskapet som kaller seg "Rowegians" består av fire beinharde jenter som er vant til å takle store utfordringer. Denne gang venter det som muligens blir deres største utfordring hittil – å ro over Atlanteren.

Når vi snakker med jentene, er de allerede i full gang med planlegging av deres første jomfrutur sammen. Den futuristiske robåten er leid inn fra England.

Camilla Bull (27) forteller at de ønsker å skape historie ved å krysse Atlanteren som de første norske kvinner. Samtidig ønsker de å hedre Norges som en sjøfartsnasjon.

– Norge har veldig mye fokus på skisport, men Norge har en stolt skipsfartshistorie også. Det er bare å se på spesielt Tønsberg, og dets maritime historie.  Vi føler at vi må bringe tilbake litt av den norske maritime historien tilbake, forteller hun.

En stor påkjenning

Båten som skal føre dem over Atlanteren er på 28 fot, og er spesialbygd i et båtverft i England. Den er moderne og godt utstyrt med alt fra navigasjon, sikkerhetsutstyr, tilkallingsutstyr, solcellepaneler, og to små sovekabiner. Båten har i tillegg en autopilot som navigerer dem til den kursen som er satt.

– Det er en moderne robåt, men vi får et primitivt liv ombord, sier Camilla.

I over to måneder skal mannskapet på fire være i samme båt, her skal de sove, spise, vaske seg og gjøre sitt fornødne.

– Det blir en utrolig  stor psykisk påkjenning, i tillegg blir dette toppet med veldig lite søvn.

Siden båten alltid skal være i kontinuerlig bevegelse, har jentene lagd en skiftplan, her vil mannskapet skifte mellom å ro hver andre time.

– Vi kommer til å få maks to timer søvn mellom hvert skift. Det blir utfordrende med søvnmangel, et virkelig blodslit.

Stort budsjett

Hele mannskapet består av Camilla Bull (27), Cornelia Bull (31), Hege Svendsberget (27) og Sophie Stabell (28).  Fire jenter med forskjellig bakgrunner, men med et felles mål – å skape historie.

– Vi har ulike bakgrunner, men en gjennomgående interesse for aktivitet. Men alle er mer komfortable med ski på beina, enn å ro over Atlanteren, for å si det sånn, forteller Camilla.

Flere av jentene har god erfaring med båt, spesielt Cornelia. Hun har seilt Atlanteren to ganger før, og bringer inn mye kunnskap til mannskapet. Selve ideen til denne turen skal ha kommet fra Sophie i mars i fjor. Hun og Camilla satte i gang arbeidet med å sette sammen et mannskap, og kom i mål rundt november.

– Sophie Stabell er kaptein. Hun var på et rolag på universitet sitt i England. Der var det noen britiske jenter som hadde rodd over Atlanteren for ett par år siden. Hun ble bitt av basillen, og tenkte at dette ville hun gjøre selv.

Hele turen har et budsjett på over en million kroner. Jentene er allerede over halvveis i mål med budsjettet, og har troen på at de får inn hele beløpet inn til slutt.

– Sponsorer finansierer mye av turen.  Vi er avhengig av å ha sponsorer, og det er mange som støtter oss, sier Camilla.

Saken fortsetter under bildet

SNART KLAR: Det er ikke mye plass å boltre seg på når alle fire sitter og ror her. Bakerst i båten ser du den svarte døra som går inn til kabinen, her er det plass til en for å sove.

SNART KLAR: Det er ikke mye plass å boltre seg på når alle fire sitter og ror her. Bakerst i båten ser du den svarte døra som går inn til kabinen, her er det plass til en for å sove. Foto:

Gruer seg til å få gnagsår

Utfordringene som jentene kan møte på er uendelige, i det store og åpne havet. Alt fra stormer som slår ut systemene i båten, og til at båten velter rundt i havet. Men Camilla forteller at de gruer seg aller mest til de beryktede gangsårene som vil dukke opp i løpet av turen.

– I det daglige rolivet er gnagsåret på rumpa det som gjør fryktelig vondt.

Om de skulle ha behov for hjelp ute i havet, er båten både utstyrt med nødpeilesender, og en satellittelefon  for assistanse.

Mannskapet kommer til å ha med seg med seg både en filtreringsmaskin for vann og frysetørket mat, men det er i begrenset omfang.

– Vi må være nøye med hygienen, siden vi har begrenset med rent vann. Når det gjeldet mat, vil det gå i mye frysetørket «Real Turmat», da vi har muligheter for å koke vann ombord.

Bruker en mentaltrener

Jentene er klar over at det mentale blir det tøffeste med turen. Derfor har de som en forberedelse til turen, fått sponset mentaltrening av Fitsmind. Dette blir ledet av Sara Isakovic, en slovensk olympisk medaljevinner. Hun er utdannet psykolog, med sitt spesialfelt innen idrettspsykologi.

–  Folk er veldig opptatt av fysikken når de hører om turen vår, men det som er det viktigste her, er det mentale.  Du må ha en viss fysikk selvfølgelig, men du være mentalt sterk, forteller Camilla.

Det vil være mulig å følge reisen deres gjennom en tracker de har på båten på nettsiden deres. Ifølge planen starter reisen 12. desember i La Gomera i Kanariøyene, og avsluttes på en øy som heter Antigua i Karibien.

Båten vil holde en gjennomsnittsfart på 2 knop, planen er å tilbakelegge de drøyt 3000 nautiske milene innen 58 dager.

– Vi vil gjerne slå den norske herrerekorden som er på 59 dager, sier Camilla lattermildt.

SOLDREVET: Strømmen som skal drive alt utstyret ombord kommer fra solcellepanelen som er satt, både foran og bak båten.

SOLDREVET: Strømmen som skal drive alt utstyret ombord kommer fra solcellepanelen som er satt, både foran og bak båten.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags