For hvilket fylkesdemokrati er det egentlig de ønsker seg tilbake til?

Ved kommunevalg stemmer vanlige folk på partiet de opplever er best på eldreomsorg, barnehage eller skatt – for å nevne noen viktige politikkområder. Folk opplever at stemmen deres bidrar til å påvirke egen hverdag.

Ved fylkestingsvalg, derimot, har valgdeltakelsen alltid vært lavere enn ved både kommune- og stortingsvalg. Det har sammenheng med at mange enten ikke vet hva fylkeskommunen holder på med, eller ikke interesserer seg særlig for de oppgavene fylkeskommunen har ansvar for.

I 2016, FØR sammenslåingen Sem-Jakobsen er så imot, gjennomførte Telemark fylkeskommune en innbyggerundersøkelse:

  • Kun en av fem mente de kjente godt til fylkeskommunens virksomhet
  • Kun en av fire mente det ble tatt opp viktige politiske saker i fylkeskommunen

Tallene var neppe annerledes i Vestfold. Ikke rart oppslutningen om fylkestingsvalg har vært lav.

LES OGSÅ: Vil ikke gi politikerne råd om fylkesdeling

Viktigere oppgaver og levende demokrati

Hele hensikten med fylkesreformen var hverken å spare penger eller å ødelegge fylkesdemokratiet, slik Senterpartiet til stadighet påstår. Tvert imot: Et av hovedargumentene til Hagen-utvalget, som utredet reformen, var at større fylkeskommuner ville kunne påta seg tyngre oppgaver enn i dag. Det skulle igjen bidra til at folk flest ville oppleve fylkeskommunen som mer relevant i sin hverdag. Dermed ville også interessen for, og oppslutningen om, fylkesdemokratiet øke.

Dessverre feila Solberg-regjeringen helt på dette punktet. Med unntak av vegadministrasjon, klarte de aldri å få overført viktige oppgaver og tyngre ansvar fra staten til det som i dag er en fylkeskommune som er klar til å påta seg nettopp det.

LES OGSÅ: LO-nei til Vexit

Forbedre, ikke reversere

Burde ikke et Sp med regjeringsmakt bruke tid og krefter på å fortsette der Solberg-regjeringens regionreform feila? Tida er nemlig overmoden for å legge flere oppgaver til det fylkeskommunale nivået. Men da må man samtidig akseptere at en trenger noe større fylkeskommuner.

Det betyr ikke at man ikke kan se på deler av den strukturen som ble lagt av Solberg-regjeringen. For eksempel tror jeg de fleste ser at Viken ikke representerer en særlig optimal størrelse. Men det gjør heller ikke Møre og Romsdal i den andre enden. Vestfold og Telemark derimot, burde ha alle forutsetninger for å ta imot større og tyngre oppgaver. Istedenfor å rykke tilbake til start, burde tiden nå være inne for en helhetlig plan for utforming av et folkestyrt fylkeskommunalt forvaltningsnivå.

Burde ikke Senterpartiet, som fremhever seg selv som det lokale og regionale selvstyrets fremste forkjempere, være opptatt av å styrke fylkesdemokratiet – heller enn å svekke det? Og hvis Sem-Jakobsen rent faktisk mener at en fylkesreversering bidrar til et bedre lokaldemokrati, så er det å forvente at hun kan svare ordentlig på følgende to spørsmål:

Hvordan vil en fylkesreversering i Vestfold og Telemark bidra til et bedre lokaldemokrati? Og på hvilke måter vil det gi bedre fylkeskommunale tjenester for innbyggere, og bedre samarbeid med nærings-, arbeids- og organisasjonsliv?

Når jeg uthever et ordentlig svar, så er det fordi jeg foreløpig ikke har sett noe mer konkret fra den kanten enn ulne formuleringer som «Ja til Telemark», «identiteten vår» og «nære beslutninger». Hva betyr egentlig det i praksis?

En oppsplitting vil ikke bidra til bedre tjenester for innbyggerne. Vel så viktig: Et nær samlet nærings-, arbeids- og organisasjonsliv i fylket, som tross alt er de som i det daglige samhandler mest med fylkeskommunen, mener en oppsplitting er helt feil vei å gå.

LES OGSÅ: Klart skilsmisseflertall i formannskapet: – Telemark var aldri førstevalget

Starten på slutten

Sem-Jakobsen føler kanskje at hun vinner nå som det går mot oppsplitting av Vestfold og Telemark. Men dersom hun er så opptatt av fylkesdemokratiet som hun utgir seg for å være, skyter hun seg selv i foten.

En oppsplitting av Vestfold og Telemark vil gi tap på lengre sikt for de som mener et folkevalgt regionalt nivå er viktig. En oppsplitting vil ikke føre til et mer levende fylkesdemokrati, men en reversering tilbake til en tilstand hvor vanlige folk, som Sp sier de er til for, i liten grad bryr seg om hvem som styrer fylkeskommunen, og hva fylkespolitikerne styrer over.

Det er en lissepasning til de som ønsker å legge ned fylkeskommunen, både som forvaltningsnivå og demokratisk organ. Vi ser det allerede. Borgerlige rikspolitikere tar til orde for avskaffing. Ordførerne i gamle Vestfold ønsker å overta fylkeskommunens oppgaver.

Se ikke bort fra at vi nå ser starten på slutten for det fylkesdemokratiet Sp er så opptatt av å redde. Det får partiet i tilfelle et stort medansvar for.