Staten – frivillighetens verste fiende? Vi protesterer på urimelige krav.

HVORFOR? Hvor i all verden skal vi oppbevare 40 – 50 termiske flytedrakter i et åpent vikingskip? Hvorfor er de i det hele tatt nødvendige i et skip som i hovedsak opererer i Tønsberg havn og en sjelden gang i vestfoldskjærgården, spør styret i Oseberg vikingarv.

HVORFOR? Hvor i all verden skal vi oppbevare 40 – 50 termiske flytedrakter i et åpent vikingskip? Hvorfor er de i det hele tatt nødvendige i et skip som i hovedsak opererer i Tønsberg havn og en sjelden gang i vestfoldskjærgården, spør styret i Oseberg vikingarv. Foto:

Av

Driftssesongen 2020 for den arkeologiske vikingskipskopien Saga Oseberg kan kort oppsummeres slik: Først tok koronaen vårsesongen. Så tok Sjøfartsdirektoratet resten.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det første kan ingen klandres for. Derimot føler vi oss regelrett holdt for narr av Staten. I det følgende skal vi forklare hvorfor.

For snart fire år siden ble det klart at eksisterende regelverk var tilnærmet umulig å oppfylle for virksomheter som vår: Historiske båttyper som i sin formidlingsvirksomhet ønsket å gå med mer enn 12 passasjerer. I prinsippet gjaldt de samme reglene for oss som for store passasjerskip. Her skulle nødutganger og redningsveier merkes, toaletter installeres osv. i nær sagt det uendelige.

De fleste så urimelighetene i dette, også de tidligere næringsministrene Monica Mæland og Torbjørn Røe Isaksen. Etter et omfattende arbeid med mange forsinkelser kom sistnevnte på besøk i januar med sitt glade budskap: Nå hadde tradisjonsbåtmiljøet fått sitt etterlengtede, tilpassede regelverk.

Riktignok fikk vi den gang ikke se det nye regelverket, men ifølge de tilstedeværende ble vi forsikret at vi hadde fått gjennomslag på alle våre viktige ankepunkter. De mest fjollete kravene var fjernet, øvrige var tilpasset vår type virksomhet.

Hyppig sertifisering

Så gikk den en tid før det etterlengtede regelverket kom. Da viste det seg at Sjøfartsdirektoratet hadde «glemt» å fjerne noen svært viktige punkter:

• At det skal være termiske flytedrakter for alle om bord. (I praksis til langt flere, da det må være nok av alle størrelser).

• At redningsflåtene skal sertifiseres hvert år. (Produsenten selv anbefaler hvert 3. år)

• At oppblåsbare redningsvester skal sertifiseres hvert år. (Under arbeidet med nytt regelverk ble vi forespeilet at vi selv kunne foreta nødvendig ettersyn).

Båtulykkene skyldes ukultur!

Hvorfor er så dette viktig? Det er det flere grunner til. Én er plassmessig: Hvor i all verden skal vi oppbevare 40–50 termiske flytedrakter i et åpent vikingskip? Hvorfor er de i det hele tatt nødvendige i et skip som i hovedsak opererer i Tønsberg havn og en sjelden gang i vestfoldskjærgården?

Dernest økonomi: De nevnte kravene representerer en investering på rundt regnet 250.000–300.000. I tillegg kommer årlige sertifiseringsutgifter på ca. kr 65.000.

Det er tungt å opprettholde arbeidsplasser og frivillig aktivitet i koronaens tid. Enda tyngre er det at vi opplever at Staten legger stein til byrden.

Styret i Oseberg vikingarv

Vi har alltid hatt sikkerhet som første prioritet. Det er ikke derfor vi protesterer. Vi protesterer på urimelige krav.

Følgelig tok vi ny kontakt med Sjøfartsdirektoratet da vi ble oppmerksomme på «forglemmelsene». Samtidig søkte vi om dispensasjon fra de nye reglene inntil saken var ryddet opp i. Resultatet? Vi fikk avslag i et brev som nærmest oser av hovmod. Derfor ligger Saga Oseberg fortøyd ved brygga i år. Det samme gjelder for øvrig også ishavsskuta Berntine, og sikkert mange andre historiske fartøy.

Frivilligheten i koronaens tid

Vi har gjennom de ti årene vi har bygget vikingskip hatt besøk av nærmere et dusin statsråder. Spesielt er vi populære når det nærmer seg valg. Vi har imidlertid for lengst sluttet å forvente annet enn gode ord ut av et ministerbesøk, gjerne med presse til stede.

Politikere skryter gjerne av ordningen for momsrefusjon for frivilligheten. Faktum er at også dette er et minusregnskap: Av hver krone vi betaler inn i moms får vi tilbake kanskje 80 øre–året etter. Resten beholder staten.

Gaveforsterkningsordningen er en annen statlig støtteordning: Ved gaver over kr 100.000 kan man søke om 25 % i tillegg fra Kulturdepartementet. Vel å merke hvis man oppfyller kravene, bl.a. at virksomheten skal være tilknyttet en fysisk bygning. Så langt har vi ikke lykkes i å oppnå forståelse for at formidling av vikingtid kan foregå vel så godt om bord i et skip som inne i et hus.

LES OGSÅ: Bladde opp 11,4 millioner for å bo her – se alle eiendommene som skiftet eier forrige måned

Departementet har i tillegg lansert ytterligere støttetiltak for virksomheter som er økonomisk rammet av pandemien. Det gjelder i høyeste grad oss, med null i inntekt fra driften av Saga Oseberg i år. Hittil har vi ikke funnet én ordning vi har noen glede av. Det tror vi gjelder mange i den frivillige kultursektoren.

(Også i 2017 tapte vi for øvrig alle driftsinntekter fra skip, den gang på grunn av Sjøfartsdirektoratets daværende regler)

Spørsmål vi nå stiller oss er: Hvem bestemmer? Politikerne eller byråkratiet? Er det bare for byråkratiet å vente på skifte av statsråd dersom denne tar et initiativ som byråkratiet ikke liker? (Røe Isaksen skiftet departement åtte dager etter at han kom til Tønsberg med budskapet sitt).

Det er tungt å opprettholde arbeidsplasser og frivillig aktivitet i koronaens tid. Enda tyngre er det at vi opplever at Staten legger stein til byrden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags