Øya skal nå avhendes, og de videre planene går grovt sett ut på å fradele tomter med påstående bygninger og selge dem på det åpne bolig-/fritidsboligmarkedet, mens resten av øya tenkes lagt ut til friområde og gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Bygningene på Håøya ligger i det såkalte 100-metersbeltet. I Plan og bygningsloven er strandsonen gitt en særlig beskyttelse gjennom en egen bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet. Se også Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Her videreføres de strenge reglene som gjelder for Oslofjorden og pressområdene i Sør- og Midt-Norge.

LES OGSÅ: Øyperlen skal selges, men Frode er bekymret: – Vi må lære av det som skjedde sist – det ble tragisk

Deler av øya skal altså privatiseres, resten skal tilrettelegges for allmennheten, videre for vern av natur og forsvarsanlegg. Private eiendommer vil oppta svært attraktive og sårbare områder, og vil trenge klare grenser mot friområdet, og eventuelle fellesområder. Allmennheten vil trenge god tilgjengelighet, mulighet for fortøyning og uhindret ferdsel på øya, mulighet for opphold og tilgang til toaletter. Verneinteressene vil trenge fasiliteter i forbindelse med ettersyn og vedlikehold. Eventuelle fellesarealer (veier, plasser, brygger, badeplasser etc.) må defineres tydelig.

LES OGSÅ: Må sikre seg Håøya

Må lage en plan

Det er liten tvil om at denne type arealbruksendring utløser krav om reguleringsavklaring etter Plan- og bygningsloven, se paragraf 12-1, som krever reguleringsplan i forbindelse med «tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn». Det er kommunestyret som skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan der «det er behov for å sikre forsvarlig planavklaring i gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til private og offentlige interesser».

LES OGSÅ: Utsetter avgjørelsen om øyperlens fremtid: – Dette er en viktig sak

Tar man i betraktning de konflikter som vi vet oppstår i strandområdene er en slik avklaring ekstra viktig. På Håøya er sjansen for at det oppstår konflikter svært stor. Det er kun gjennom utarbeidelse av reguleringsplan det kan etableres tydelige og varige grenser mellom forskjellige typer arealbruk og interesser, slik at eventuelle konflikter kan unngås. Det er her verdt å nevne at Håøya, med sin beliggenhet i regionen og kommunen, sin natur og tilknytning til sjøen, sine historiske forsvars- og bygningsanlegg og infrastruktur, har et unikt potensial som opplevelses- og aktivitetsområde, og som merkevare for øykommunen Færder. Parallelt med reguleringsplanarbeidet bør det derfor, ut fra ulike eierskaps- og driftsformer, utredes etablering av inntektsbringende virksomhet på øya.

LES OGSÅ: Arkitekt er kritisk til hvordan Færder kommune og Statsforvalteren håndterer Håøya-saken

Bør ikke få unntak

I sak 22/35902 om Håøya foreslås det, etter initiativ fra Forsvaret, å gi en generell dispensasjon fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan etter Plan- og bygningsloven, og anvende tinglyste heftelser for å sikre arealbruksrettigheter og unngå konflikter. I det minste er dette en tvilsom form for lovanvendelse, kanskje er den direkte feil. Dispensasjoner og tinglyste heftelser kan ikke benyttes som arealplanverktøy. Dispensasjon skal i henhold til Plan og bygningsloven være et absolutt unntak, og anvendes vanligvis i enkeltsaker der det allerede foreligger en reguleringsplan, pluss helt spesielle grunner til å avvike fra planen. Håøyasaken er ikke en slik enkeltsak. Se Forvaltningslovens 2b og 2c om sakstype, saksbehandling og vedtaksform.

LES OGSÅ: Forsvarsbygg presser kommunen for å få gjennom søknaden sin i strandsonen: – Skremselspropaganda

Det er et tankekors at et statlig departement, med loven i hånd, bruker store ressurser på å bevare strandsonen og sikre tilgang for allmennheten, mens et annet departement, her ved Forsvaret, gjør framstøt for å omgå lovkravene og lage snarveier i saksbehandlingen for å oppnå minst mulig utgift og størst mulig gevinst ved avhending av sine eiendommer. Det kan virke som om det hersker en viss ukultur i de statlige gemakker. Og når Forsvaret i tillegg benytter trusler for å få sine planer igjennom, ja da snakker vi ikke bare om en ukultur, men om en umoral. Hva slags signal gir dette?