Den norske modellen innebærer at vi løser de viktigste oppgavene i fellesskap. Den består av en sterk velferdsstat og et organisert arbeidsliv. Det gir trygghet og frihet. Velferdsstaten gir oss tjenester og ordninger som vi nyter godt av - daglig og gjennom hele livet. Barnehager, fellesskolen, universiteter og høgskoler tilgjengelig for alle, høy sysselsetting, ryddige arbeidsforhold og ikke minst solide og gode helse- og omsorgstjenester er nærmest en selvfølge i våre liv. Og det er like selvfølgelig at dette favner og gagner oss alle.

Den norske modellen baserer seg på en sterk, aktiv og framoverlent offentlig sektor som kan yte tjenester til alle, uavhengig av personlig økonomi, bosted og bakgrunn, og som legger til rette for næringsutvikling og opprettelse av arbeidsplasser i et vidstrakt land.

Finansieringen av velferdstjenestene er som en enorm dugnad der grunnprinsippet er at vi yter etter evne og får etter behov. En kan også forstå deler av den norske modellen som en forsikringsordning. Det er en forsikring for et godt liv; med velferdsordninger som trer ekstra sterkt inn i vanskelige situasjoner som kan ramme oss alle, som sykdom og arbeidsløshet. Et sterkt fellesskap er en forutsetning for at dette skal fungere.
Den norske modellen har stor støtte blant folk, men den står ikke uten videre «til Dovre faller» og må ikke tas for gitt. Den må støttes, styrkes og vernes mot angrep. Selv om enkeltsaker ikke er avgjørende, kan summen av dem være ødeleggende hvis retningen er feil. En gradvis svekkelse av fellesskapsløsningene er en farlig utvikling og må reverseres før det er for sent.

Vi må samtidig være bevisste på den skjøre sammenhengen mellom villigheten til å være med å betale og det en får tilbake. I Norge har vi høy skattemoral, hvor de fleste ønsker å bidra. Det skyldes at skatteyterne ikke bare betaler, men også har nytte av tjenestene. Mange land sliter med dette. Det er for store forskjeller på folk og velferdstjenestene er bare til for de svakeste. For å verne om den norske modellen, må vi ha et samfunn med relativt små forskjeller, hvor samfunnets fellesgoder verken gir privilegier til enkelte eller ekskluderer andre. Privatskoler med høye skolepenger som tar ressurser fra en mangfoldig fellesskole, er et eksempel på hva som svekker den norske modellen. Skolematordning som gjelder alle og en eldreomsorg i offentlig regi med ansatte i faste, hele stillinger, styrker den.

Den norske modellen betyr også frihet og like muligheter. Det er positive ord. Selvsagt skal vi søke løsninger hvor enkeltmennesker bestemmer mest mulig over sitt eget liv og kan velge det som passer best for dem. Men frihet for noen kan bety ufrihet og svekkede muligheter for andre. Når noens frihet medfører at våre felles verdier forringes, må vi sette grenser. Allemannsretten trues av frihetstrangen til utbyggere i strandsonen eller på fjellet. Klima og miljø trues av en frihetstrang til å forbruke av verdier som også tilhører framtidige generasjoner. Privatisering av kommunale tjenester under dekke av økt valgfrihet og reduserte kostnader, medfører ofte en forringelse av arbeidsforhold og rettigheter til dem som yter disse tjenestene.

Det er lokale og sentrale politikeres kontinuerlige handlinger som bestemmer skjebnen til den norske modellen. Arbeiderpartiet vil fortsette å bygge et sterkt fellesskap for å bevare og utvikle den velferdsmodellen som vi tror de fleste av oss ønsker.