– Selskapet har ikke offentlighetens interesse

Per Gunnar Rymer tok i fjor høst over som styreleder i Kraakstad Invest.

Per Gunnar Rymer tok i fjor høst over som styreleder i Kraakstad Invest. Foto:

Av og
Artikkelen er over 6 år gammel

Kraakstad Invests nye styreleder, Per Gunnar Rymer, nektet gang på gang å oppgi når selskapet ble solgt til det kypriotiske selskapet Kolwezi Investments Ltd.

DEL

I en e-post til Tønsbergs Blad skriver Rymer: «Kraakstad Invest AS er et privateiet selskap som ikke mener seg å ha offentlighetens interesse.» Når det gjelder Kraakstad Invests eierandeler i andre selskaper, henviser Rymer derfor bare til de årlige regnskapene som leveres til Brønnøysundregistrene.

Advarer

Han kommer også med en advarsel til Tønsbergs Blad:

«Selv om det sikkert er unødvendig tillater jeg meg å presisere at det at Kraakstad ikke ønsker å svare på spørsmål fra TB, ikke gir TB eller andre noen rett til å spekulere rundt faktum. Dagens styre vil forfølge publisering av uriktige opplysninger som måtte være egnet til å skade selskapet og forutsetter at de selskaper vi har eierandeler i beskytter sine interesser tilsvarende,» skriver Rymer, som for øvrig også er styreleder og betydelig medeier i Samfunnsforlaget AS, selskapet som utgir Vestfold Blad.

Rymer, som overtok som styreleder i Kraakstad Invest høsten 2012, opplyser at det kypriotiske selskapet Kolwezi Investments Ltd nå er eneste eier av aksjene i Kraakstad Invest. Men Rymer nektet å gå ut med når Kolwezi Investments kjøpte aksjene av de tidligere eierne, og for hvilket beløp.

I første omgang hjalp det ikke at vi forela Rymer det som står om aksjeeierboken på det offentlige nettstedet altinn.no.

Her heter det bl.a.: «Det må være mulig å gå tilbake i oppføringene og se aksjefordelingen på et hvilket som helst tidspunkt. Aksjeeierboken er offentlig – slik at alle har rett til å se den.»

Til dette svarte Rymer at «selskapets tolkning av hva som skal være offentlig tilgjengelig har støtte i juridisk litteratur».

Jusekspert

Tønsbergs Blad konsulterte etter dette en ekspert på norsk aksjelovgivning, jusprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo, om innsynsrett i selskapers aksjeeierbøker.

I en e-post skriver Sjåfjell:

«Aksjeloven § 4–6 bestemmer at aksjeeierboken skal være tilgjengelig for enhver. En av opplysningene som skal være inntatt i aksjeeierboken er, som jeg tidligere har mailet med dere om, dato for innføring av nye aksjeeiere i aksjeeierboken, jf. aksjeloven § 4–6 første ledd.»

Professoren viser til juridisk litteratur der det antas at innsynsretten i aksjeeierboken ikke gjelder hvem som har vært aksjonærer i selskapet tidligere.

Nye aksjonærer offentlig

«Det er mulig at det er det man her har tenkt på med henvisning til litteraturen. Dato for innføring av ny aksjeeier i aksjeeierboken er imidlertid ikke nevnt i denne forbindelse,» understreker Sjåfjell, som ikke ser noen aktverdig grunn til at dato for nye aksjeeieres inntreden skal unntas offentlighet.

«Slik jeg ser det, virker det derfor klart at dato for innføring av ny aksjeeier skal innføres i aksjeeierboken, og skal gjøres tilgjengelig for innsyn,» konkluderer Beate Sjåfjell.

– Ikke formålstjenlig

Da Tønsbergs Blad forela Per Gunnar Rymer dette, ble svaret at Kraakstad Invest AS «har gått nærmere inn på spørsmålet og kommet til at det ikke er formålstjenlig for selskapet å bruke mer tid på spørsmålet.»

Rymer opplyser derfor at dato for innføring i aksjeeierboken av Kolwezi Investments Ltd som aksjonær i Kraakstad Invest var 1. desember 2012. «Det presiseres at dette er innføringsdato, og således ikke nødvendigvis sammenfaller med transaksjonsdato,» understreker Rymer.

Etter å ha gjennomlest denne artikkelen, tilføyer Rymer forøvrig i en tekstmelding til Tønsbergs Blad:

«Selskapet mener fremdeles at det ikke er pliktig til å fremlegge informasjon om dato for innføring av en aksjonær i aksjeboken som en del av offentlig aksjebok og at vi ville vunnet frem med vårt syn dersom saken ble prøvet for retten. Vi valgte imidlertid å fremlegge informasjonen ex gratia (av nåde, journ. anm.) da vi ikke så det som hensiktsmessig å bruke ressurser på spørsmålet,» avslutter Rymer.

Artikkeltags