To bøker om språk fascinerte meg før jul. Den ene er skrevet av Helene Uri. Den andre av Bård Borch Michalsen. Begge bekrefter hva vi for så vidt vet – spørsmål om språk opptar mange, ikke bare norskfilologer, men også alle dem som sitter klar med rødblyanten når man oppdager feil i papiravisene eller hører uttale i radio og TV som ikke oppfattes som korrekt. 

Ikke rart at mange aviser holder seg med egen språkspalte. TBs faste lørdagsspalte Aquas språklige er populært stoff, akkurat som Aftenpostens  daglig gjenganger med Per Egil Hegges sylskarpe penn ble en institusjon. Den spalten har Helene Uri nå fulgt opp. Noen av de interessante kommentarene som hun har skrevet i Aftenposten de siste årene, har hun samlet i boka «Hvem sa hva. Kvinner, menn og språk». Spennende og innsiktsfullt om språklige temaer som går lenger enn bare til grammatiske og etymologiske nøtter.

Her dreier det seg om holdninger som skjuler seg bak språklige utsagn, bevisst og ubevisst. Ikke minst viser uttrykk av typen : «han kjører som ei kjerring», hun manner seg opp hvordan det maskuline perspektivet har vunnet fram på en slik måte at vi, både kvinner og menn, bruker slike utsagn uten særlig refleksjon. Boka er nyttig, spennende og ikke minst morsom lesning som åpner for innsikt og kunnskap.

Kommaregler og tegnsetting har skapt hodebry og irritasjon. At vi i det hele tatt har fått skilletegn og hvorfor, forteller medieviter og tidligere redaktør Bård Borch Michalsen oss med sin bok «Tegn til sivilisasjon Skrifttegnene som forandret Europa».

I løpet av de siste fem hundre årene ble skrifttegnene en viktig del av skriftspråkutviklingen og alfabetiseringen i Europa. Forfatteren belyser hvordan tegnsetting ble meningsbærende da kommunikasjon ble tilgjengelig som lest tekst, ikke minst etter den aller viktigste av alle mediale forandringer, Gutenbergs boktrykkeroppfinnelse..

Tegn gir leste tekster mening. Ikke minst kommatering. Hvem husker ikke den berømte kommaanekdoten fra tsartidens Russland? Et komma er så viktig at det dreier seg om liv eller død. Telegrammet fikk skjebnesvangre følger. Se forskjellen:

«Stopp, ikke heng ham». og «Stopp ikke, heng ham!» Du skjønner?