Mange bønder vil ellers finne det umulig å kunne produsere mat for den norske befolkningen. Og dette er et helt vesentlig poeng: Det norske samfunnet støtter ikke bonden for bøndenes skyld, men støtter norsk matproduksjon for å ha en trygg og sikker tilgang på mat for alle oss som bor her i landet! På samme måte som at samfunnet ikke støtter leger og sykepleiere for deres egen skyld, men for at befolkningen skal ha gode helsetjenester.

Det er krise i jordbruket! Galopperende kostnader og en vedvarende dårlig lønnsomhet over lang tid gjør at mange bønder nå er i ferd med å gi opp. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vært klare på at vi i år skal kreve etter behov, og det har vi gjort. I flere tiår har inntekta pr. årsverk i jordbruket sakket akterut i forhold til inntekta ellers i samfunnet. Og siden 1993 har antall gårdsbruk i drift gått ned fra litt under 100.000 til 38.000 i dag. I 2020 hadde vi litt over 7200 gårder med melkeproduksjon i langstrakte Norge. Da var 3.400 melkebruk lagt ned de siste 10 åra! Det vil si at i gjennomsnitt blei det lagt ned ett melkebruk om dagen. Slik kunne vi fortsette for den ene produksjonen etter den andre.

LES OGSÅ: Matproduksjon er beredskap

Samtidig vet vi at landbruket er navet i mange bygder, bunnplanken i lokaløkonomien. Hvert årsverk i landbruket bidrar til 2,5 årsverk i andre næringer og yrker. Uten reell politisk vilje og et kraftig, overbevisende løft gjennom jordbruksforhandlingene, forsvinner matprodusentene én for én i et stadig raskere tempo. Med dem forsvinner også grunnlaget for mye av det resterende næringslivet i distriktene – og dermed bosettinga og helheten i lokalsamfunnet med familier, barneskole og nærbutikk.

Jordbruket lå i 2021 med ei inntekt pr. årsverk som var på under halvparten av gjennomsnittlig inntekt i Norge! Regjeringa har i Hurdalsplattforma lovet å tette dette gapet. Jordbruket krever at gapet blir minsket med 100.000 kr pr. årsverk ved jordbruksforhandlingene i år - som vil påvirke inntekta i jordbruket i 2023. Samtidig krever jordbruket strakstiltak for å kompensere for den galopperende kostnadsveksten vi har opplevd det siste halve året.

LES OGSÅ: Uvanlig mange kyr sendes til slakt. Nortura sier situasjonen er dramatisk

Ikke frie priser

Bøndenes inntekter er i svært stor grad styrt gjennom jordbruksforhandlingene. Bøndene har ikke muligheter til fritt å øke prisene på sine produkter slik andre næringsdrivende kan gjøre. Derfor må både økte inntekter og økte kostnader i næringa dekkes gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. Jordbruket krever i år 100.000 kr til en start på tetting av inntektsgapet og ellers kronemessig lik inntektsutvikling som resten av samfunnet. Dette utgjør 9,2 milliarder kroner. Totalt gir dette grunnlag for inntektsvekst i 2023 på 125.300 kr pr. årsverk. I tillegg krever jordbruket 2,4 milliarder til kostnadskompensasjon for 2021-2022. Dette gir en total ramme på 11,6 milliarder kroner.

LES OGSÅ: Alle norske brød inneholder mye utenlandsk mel. Nå tar prisen fullstendig av

Fjorårets jordbruksoppgjør var beregnet til å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper med 18.700 kr pr. årsverk. Kostnadseksplosjonen på en rekke innsatsfaktorer i jordbruket har spist opp denne reduksjonen, og ifølge beregninger vil inntektene gå ned med 40.000 kr pr. årsverk om ikke kostnadene blir kompensert.

Behovet for et inntektsløft i hele næringa er stort. Mange bønder går knapt i null etter mange og lange arbeidsdager. Det er i kravet fra jordbruket gitt et løft til hele næringa, men samtidig er de produksjonene med lavest lønnsomhet prioritert, det vil si korn, sau og ammeku. For å øke sjølforsyninga er det spesielt viktig at vi øker kornproduksjonen i Norge, dette må gjøres gjennom å øke lønnsomheten i korndyrkinga. Regjeringas uttrykte målsetting er å øke sjølforsyningsgraden i Norge til 50 prosent, mens den i dag er på rekordlave 36 prosent.

LES OGSÅ: Ekspert med dyster spådom om norske matpriser: – Vil vare i fem år

Viktig i krisetider

Å opprettholde en egen trygg og sikker matforsyning her i landet må absolutt kunne sees på som en del av totalberedskapen for å kunne stå imot kriser som krig og internasjonal uro. Dette er selvsagt spesielt relevant å tenke på i dag, med krig i Ukraina, Europas «kornkammer». Egen matproduksjon må kunne betraktes som en minst like viktig del av totalforsvaret vårt som tanks og jagerfly!

Årets oppgjøre er et skjebneoppgjør. Uvanlig mange bønder er i ferd med å gi opp. Bønder som tidligere hadde noe overskudd i drifta, ser nå på røde tall i regnskapet. For Norsk Bonde- og Småbrukarlag har det alltid vært viktig å styrke særlig de små og mellomstore bruka. Kravet som nå er levert til staten, vil likevel gi et generelt økonomisk løft til alle bruksstørrelser og driftsformer. Selv de største brukene sliter i dag økonomisk.

LES OGSÅ: Norge har nok mat til å møte en krise

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har store forventninger til regjeringa. Skal vi ha en sikker norsk matforsyning i framtida, må det skje noe vesentlig med inntekta i jordbruket nå! Det holder ikke lenger med ord og fagre løfter!