Gå til sidens hovedinnhold

Strandsonen bygges ned gjennom dispensasjoner

Mange spør: Er det ikke byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen? I så fall: Hvordan kan det ha seg at det likevel bygges ned stadig større arealer?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svaret på det er at det i prinsippet fins tre veier til å få godkjent bygging i strandsonen: 1) Reguleringsplaner som trumfer strandsonevernet, 2) kommuneplaner der byggegrensene er lagt nærme sjøen, og mange steder helt i vannkanten, og 3) dispensasjoner fra lovverk og vedtatte planer.

Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) har som oppgave i å motvirke ulovlig utbygging i strandsonen og i landbruk, natur- og friluftsområder. Dette kan skje gjennom faglige råd, innsigelser i plansaker og klager i dispensasjonssaker. Statsforvalteren skal vel å merke ikke lukke rommet for kommunalt folkevalgt skjønn, men skal altså påse at dette skjer uten å bryte lover eller juridisk bindende arealplaner. Ordningen med innsigelsesrett skal sikre at nasjonale og vesentlige regionale interesser ivaretas. I Rødt ser vi dette som et viktig sikkerhetsnett for å ivareta naturen og allemannsretten i strandsonen, som kommer i tillegg til et avgjørende folkelig engasjement.

Motstanden mot bygging i strandsonen er voksende, men regjeringa og Fremskrittspartiet går likevel inn for en politikk som vil føre til enda mer og raskere utbygging. Regjeringa fremmet sist høst med brask og bram et forslag til høring som sa at det ikke lenger skal være krav til klar fordel for allmennheten for å fravike byggeforbudet i strandsonen, og at mer skal kunne dispenseres uten «innblanding» fra statsforvalteren. Mange av Høyres lokalpolitikere jublet. Men det å gjøre det lettere å bygge i strandsonen fører til en slags «allmenningens tragedie», der hver enkelt kommune kan tenke at «litt her og litt der» ikke utgjør så mye, mens det samlede resultatet blir katastrofalt. Realiteten er at i de siste 20 årene har 12000 fotballbaners areal forsvunnet fra vår felles strandsone. Hva vil skje om høyresida får gjennomslag for ytterligere oppmyking av regelverk? Nok er nok når det gjelder utbygging i strandsonen og i verdifull natur. Forslagene fra regjeringa kan fortsatt stoppes!

Ti av Fremskrittspartiets representanter på Stortinget (deriblant Morten Stordalen fra Vestfold) har levert et representantforslag om å fjerne statsforvalterens innsigelsesrett til kommunale planer. Også dette forslaget, som ikke har støtte fra noen andre, «selges» inn med honnørord som «kommunalt selvstyre» og at «Folkevalgte skal ikke overkjøres av byråkrater», som var overskriften på et innlegg av Thorleif Fluer Vikre, nestleder i Vestfold og Telemark FrP, i Tønsbergs Blad den 18. februar. Fluer Vikre synes tydeligvis ikke det gjør noe at det blir mer utbygging i strandsonen, på matjord og i naturområder. Han prioriterer ikke «folk flest». Vi er ikke overrasket, men er det dette de gjenværende FrP-velgerne ønsker?

Kommentarer til denne saken