Gå til sidens hovedinnhold

Systemendring, ikke klimaendring - hva med oljearbeiderne?

Vi står nå midt i en krise. En krise der mange mister livet, samtidig som samfunnet på mange måter blir satt på vent.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den økte arbeidsløsheten har skapt mange problemer,
og vi ser at systemet vi har i dag ikke er rustet for en slik krise. Derfor må vi være systemkritiske og innse at vi lever i et økonomisk system som ikke tåler slike kriser.
Kapitalismen har også gjort Norge avhengig av oljen, som vi vet kommer til å skape problemer for økonomien og arbeiderne i framtiden. Kan vi havne i en liknende
situasjon med permitteringer og arbeidsløshet dersom vi står for lenge i olja?


Permitteringer, ustabile inntekter, hjemmekontor samtidig som man passer på barna og studenter som plutselig står uten deltidsjobb. Dette har vært realiteten og livene
våre de siste ukene. Arbeiderne i helsesektoren, bussjåfører, butikkmedarbeidere, lærere, journalister og vanlige folk har stått på for å gjøre det som er nødvendig i en krise, og for å forhindre smittespredning. Politikerne har sittet dag ut og dag inn for å forhandle i gang krisepakker til bedrifter og arbeidere som har blitt satt på vent som
følge av pandemien. Denne innsatsen kunne vi ikke vært foruten.

Men kunne vi vært bedre forberedt når en ny krise skulle oppstå, som en finanskrise eller slutten på oljeeventyret? Vi mener at dagens system, kapitalismen, ikke strekker
til, der man setter kortsiktig profitt over mennesker og miljø. Der vi ikke har tiltak som er gode nok for å forhindre at folk står uten jobb, inntekt eller mulighet for å betale
leia, og der mange jobber er i næringer som er usikre i framtida.

Grønne arbeidsplasser er trygge arbeidsplasser. Vi mener oljenæringa er en døende næring, og at de som jobber der i dag vil ha en usikker framtid i møte. Ikke bare er
olje en utrygg næring for arbeiderne, men også for kloden. Norsk olje er med på å forurense, ikke bare i Norge, men oljen vi eksporterer koker kloden også utenfor våre
grenser. Vi mener det er Norges ansvar hva som skjer med olje også utenfor Norge, og at vi må ta vår del av ansvaret for å nå klimamålene. Samtidig må vi sørge for at
omleggingen til en miljøvennlig fremtid er til et gode for alle - der vi skaper nye arbeidsplasser og et bedre liv for vanlige folk.

I oljeindustrien finner vi godt over 220 000 dyktige arbeidere med mange års utdanning innenfor forskjellige områder og kategorier. Vi vil være føre var, og omskolere arbeiderne til industrier som er sikre for framtida og dens arbeidsplasser, og som samtidig er bedre for klima og miljø. Dette handler både om arbeidernes rett til trygge arbeidsplasser for framtida og om at vi som vokser opp i dag skal ha en levelig klode å bo på.


Vårt alternativ er å legge om systemet slik at vi investerer i grønne næringer og arbeidsplasser. Det vil ikke si at vi skal slutte med all olje på en gang, men vi ønsker
å fase ut oljenæringa over tid, og innen 2030. Vi vil også at staten skal slutte å sponse oljeleting, til fordel for å investere i den grønne omstillingen. Det betyr
absolutt ikke at alle som jobber i oljenæringa i dag skal stå uten jobb. Vi ønsker det motsatte, at disse arbeiderne skal ha trygge, grønne arbeidsplasser i stedet for å
risikere en utrygg framtid i oljenæringa, når etterspørselen etter olje går ned og oljeprisene synker.


Hva skal disse trygge, nye arbeidsplassene være? SU ønsker 100 000 nye, grønne arbeidsplasser. Vi ønsker også å gjeninnføre offentlig eierskap av Norges ressurser, som jernbanen, vannkraft, vindkraft (for eksempel til havs), og eksport. Samtidig vil det bli viktig med aktivt statlig eierskap i selskaper som Equinor, som vi da kan bruke til å investere i fornybar energi. Og det er ikke sånn at Norge ikke har mulighet til å satse i miljøvennlig omstilling; vi gjør det allerede, bare ikke i stor nok grad. Olja holder oss tilbake fra å innta en rolle som pionerer innen grønne løsninger, arbeidsplasser og teknologi.

Vi mener at en systemendring skal til, og at endring er mulig. Vi trenger å gi arbeiderne trygge, grønne jobber, heller enn å vente på at oljenæringa havner i en
krise, der vi igjen vil se permitteringer og folk som mister jobbene sine. Ønsker vi usikre arbeidsplasser folk skal gå til i framtida, eller ønsker vi trygge arbeidsplasser
som også er for klodens beste?

Kommentarer til denne saken