Først og fremst; jeg er kvinne, og jeg er feminist. Hva betyr egentlig det? Og viktigere, hva betyr det ikke? Jeg barberer meg under armene, går med BH og er stereotypisk feminin, det trives jeg med. Jeg mener menn kan ha problemer som er like ekte som kvinners, og jeg mener alle er like mye verdt, og har rett til å bli hørt. Det virker som dette er noe det er veldig vanskelig for mange i dagens samfunn å forstå. I et samfunn hvor «feminist» har blitt et skjellsord, og jeg må forklare meg hver gang jeg snakker om det. Jeg tør nesten ikke si «Jeg er feminist» lenger. Jeg er redd for å bli beskyldt for å hate menn, og jeg er redd for ekstremistene som mener jeg ikke gjør nok fordi jeg ikke lager et show av å gro hår eller brenne BH-er. Det høres ekstremt ut, men dette er faktisk ting jeg ordrett har fått høre. Jeg blir like trist, såra og skuffa av begge to. 

For feminisme handler om å ha rett til å velge. Rett til å velge om man vil ha hår på musa eller ikke, til å velge hvem man har sex med, hva man har på seg og hva man jobber med.  Det handler om jenters rett til å gå slippe catcalling på gata, og guttas rett til sine egne tårer. En kompis av meg delte nettopp det fineste innlegget jeg har sett på lenge på Facebook, en selfie hvor han strigråter, med teksten «tøffe gutter gråter høyt.» Det synes jeg er utrolig viktig, for følelser er ikke feminint, det er menneskelig. Omsorg er ikke feminint, det er menneskelig. Kjærligheten man har for barna sine er verdt like mye uansett hvilket kjønn man har. Det handler ikke om at alle kvinner skal bli tømmerhoggere og alle menn skal gå i rosa kjole, men det handler om å ha et valg. Om å få lov til det uten å bli sett ned på av samfunnet, eller enda verre, bli utsatt for mobbing og vold for noe så naturlig som sine egne følelser. 

Så sitter du kanskje og tenker, men hvorfor i alle dager kaller vi det da feminisme? Det finnes det en veldig enkel grunn til. Historisk sett, og på internasjonal basis, så er det kvinner som får og har fått den verste delen av diskrimineringen, volden og voldtektene. Det er flest kvinner som blir drapsofre på internasjonal basis, og det er flest kvinner som opplever diskriminering i arbeidslivet. Kampen for likestilling er i det store bildet, en større kamp for kvinner. Ikke glem det. 

Men det betyr ikke at du, kjære, hvite, middelklassemann, er noe mindre verdt. Eller at dine problemer ikke er viktige. For det er de. 
Det at eksen din bruker tilsyn med deres felles barn som våpen fordi hun er pissed på deg for noe du gjorde. Eller kona som har slått deg i ti år uten at du har turt å si noe, for menn skal jo være for tøffe for sånt. Det at din første seksuelle opplevelse mest sannsynlig ikke var helt frivillig fra din side, fordi jenter blir fortalt at gutta bare vil ha en ting, og da forstår ikke ei jente på femten hva «Jeg vil ikke» faktisk betyr. «Mamma sa jo det var det han ville ha?”.

«Men det skjedde ikke med meg» sier du kanskje. Det skjedde derimot med nesten alle mine mannlige venner, og det er de som trenger at noen snakker om det. Det er ikke de to jentene som ikke har blitt voldtatt som trenger at det snakkes om, det er den tredje som har blitt det.

For meg er dette selve kjernen av feminisme. Feminister tar kampen for den som undertrykkes basert på kjønn, uansett hva den undertrykkingen innebærer, og uansett hvilket kjønn det er snakk om. 
Fra de store tingene som den skremmende selvmordsstatistikken blant menn, og voldsstatistikken blant kvinner, til de små tingene som at vi kvinner ikke skal forvente at mannfolkene betaler for middagen på første date, og mannfolkene ikke skal forvente at damer fiser blomster og regnbuer. 

De fleste av oss kvinner vil ikke ta over verden eller utslette menn, vi vil bare ha likestilling og valgfrihet. Akkurat det er jeg ganske sikker på er noe de fleste mannfolk, feminister eller ei, også vil ha.

Og hvorfor, spør du, skriver du dette som i stor grad handler om menn, nå på kvinnedagen? Fordi vi trenger alle på samme lag. Fordi likestilling handler om begge kjønn. Vi kommer ingen vei så lenge feminisme anses som noe som fører til undertrykking av menn. All kjønnskamp er feminisme. Det er ikke, har aldri vært, og skal heller aldri være, kvinner mot menn. 

«Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for alle kjønn.»   
Likt skal være likt, og da skal alle sees, alle skal høres, og alle skal tas seriøst. 

Takk.