Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I år er denne dagen spesielt viktig på grunn av den globale krisen vi står overfor. Koronaviruset har ført til en ekstraordinær situasjon for norsk næringsliv. Det har ikke vært så mange arbeidsledige i Norge siden 1930-tallet. Vi ser at flere bedrifter har måttet stenge, og i Tønsberg og Færder har nesten 5000 blitt permittert fra jobbene sine (per. 14. april).
I Norge er vi heldige som har gode lover som skal beskytte både arbeidstaker og arbeidsgiver i slike situasjoner. Det vernet er det dessverre ikke alle som har. I Tsjetsjenia skrev journalisten Elena Milashina om Tsjetsjenias håndtering av koronakrisen. Hun skrev om hvordan myndighetene likestiller dem som er koronasmittet med terrorister, som gjør at mange velger å dø hjemme heller enn å dra på sykehus. Presidentens reaksjon på dette var å publisere en video dagen etter, der han oppfordret til kriminelle handlinger for å stoppe journalister – en tydelig oppfordring til drap.
Nadia samler inn sko til flyktningbarn: – Politikerne snur ryggen til situasjonen
Et annet eksempel er migrantarbeidere i Qatar, som er spesielt utsatt under pandemien. Som Aftenposten skrev 16. april, ble nepalske gjestearbeidere i Qatar fortalt at de skulle koronatestes, men endte i interneringsleirer og ble deretter sendt ut av landet. I arbeidsleirene er det dårlige sanitærforhold og lite tilgang på vann, som gjør at arbeiderne ikke har mulighet til god nok beskyttelse fra koronaviruset. Dessuten bor de tett på hverandre, noe som hindrer sosial distansering og effektivt smittevern.
I Kina blir helsearbeidere truet fra å snakke offentlig om myndighetenes håndtering av koronaviruset. En av disse var legen og varsleren Li Wenliang, som fikk det nye koronaviruset mens han jobbet ved Wuhan sentralsykehus. Li advarte sine medisinske kollegaer i slutten av 2019, og påpekte symptomer som lignet på det alvorlige viruset SARS. For dette ble han brakt til taushet og straffet av de lokale myndighetene for å «spre rykter». Han døde senere av viruset.
Du skal ikke tåle så inderlig vel..
Disse eksemplene viser at menneskerettighetene blir brutt i arbeidslivet mange steder i verden i dag, og spesielt under kriser som denne. Vi mener derfor at vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet, som også gjør norske bedrifter ansvarlige for deres virksomhet i utlandet. En slik lov vil gjøre næringslivet ansvarlig for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser i sine verdikjeder, med mål om at hele verdikjeden skal være etisk.
Hvordan angår en menneskerettighetslov for næringslivet deg? Noen eksempler er elbiler, telefoner og PC-er vi bruker i vår hverdag. Disse inneholder batterier, der mange av dem inneholder kobolt som kan være utvunnet i Den demokratiske republikken Kongo, der man vet at arbeiderne ved mange av gruvene har utrolig dårlige arbeidsforhold og barnearbeid er utbredt. Når du kjøper en ny telefon i butikken er det nærmest umulig for deg å vite om delene i den, og batteriene, er produsert etisk eller ikke.
Vi mener at Norge må få en menneskerettighetslov for næringslivet, som ansvarliggjør arbeidsgivere og bedrifter, og legger et fokus på menneskerettigheter og miljø. Etikkinformasjonsutvalget kom i november 2019 med et lovforslag som er et godt utgangspunkt. Dette er en mulighet for at vi i Norge kan være en inspirasjon for andre land, og stille oss i rekken av land med gode lover som forplikter selskaper til etiske arbeidsforhold, samt respekt for menneskerettigheter og miljø. Både under og etter denne krisen er det viktig at vi står sammen med arbeidere over hele verden for å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. I dag velger vi å sette fokus på en menneskerettighetslov for næringslivet, og vi håper du vil støtte oss i kampen!