Takk for de to ukene vi får sammen!

UFILTRERT: Dette er mine ufiltrerte tanker rundt korona-pandemien.

UFILTRERT: Dette er mine ufiltrerte tanker rundt korona-pandemien. Foto:

DEL

MeningerFor en rar periode vi er inne i nå. 2020 som skulle være et pangstart på det nye tiåret, startet med en pandemi. Hvem hadde trodd det? Sikkert mange, med mye mer peiling på spredning av virus enn meg. Men sånn var det altså. I karantene, hjemmekontor og oppfordringer til å holde seg mest mulig unna andre – det var starten vår på 2020.

Og det er greit. Hvorfor det, tenker du kanskje nå? Jo. Fordi i mine øyne og sånn jeg ser verden, ser jeg folk som kjemper mot en klimaendringer, som ikke blir tatt på alvor. Jeg ser syke mennesker, som ikke blir sett i dagens system. Og jeg ser fattigdom, sult og vannmangel.

En slik pandemi er veldig skummel. Den rammer mange, den rammer fort og den kan også ramme hardt – de som minst fortjener det. Samtidig er det en oppvekker. Vi ser et samfunn som plutselig tar ansvar og som legger begrensninger på friheten vår, til nytte for et felles gode. Jeg er veldig glad for å se at det faktisk finnes en vilje i dagens samfunn til å hjelpe, når det først blir som verst.

Men gjerne skulle jeg også sett slike forandringer og tiltak når det kommer til klima- og miljø, fattigdom, sult og vannmangel. En viktig ting jeg tar med meg fra denne pandemien, så langt, er at jeg aldri skal ta noe eller noen for gitt igjen.

Jeg kommer nok aldri til å glemme disse lange dagene, hvor jeg virkelig blir kjent med huset mitt og de rundt meg. Alle de rare samtalene, og gangene jeg bare har lyst til å låse meg inn på et bøttekott i frustrasjon. Og rett som det var rakk jeg å ha en ekstra liten "ferie" med datteren min, som også er hjemme fra skolen. Dette blir vel et år vi kommer til å huske for resten av livet. Og da er det jo fint å ha det i bakhodet, når livet går sin gang her i det røde huset på Vear.

Jeg skal være takknemlig for at familien min og jeg kan leve et godt og friskt liv. Og jeg skal også nå være takknemlig at vi i «tvang» skal bruke to uker sammen med de vi er glade i, for å beskytte de som er mindre rustet til en slik pandemi. Takk for den verdifulle tiden vi får i ukene framover. Det er faktisk nå vi skal vise hva vi er laget av. For vi er faktisk ikke et samfunn, uten samhold.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags