Gå til sidens hovedinnhold

TB, Brexit og EØS

Det er forstemmende å lese TBs leder 4.1. «Hold fast på EØS». Uavhengig av avtalens reelle innhold går man sammen med øvrige kommentatorer i landets ledende media i kringvern for EØS.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Uavhengig av at det norske folk to ganger har stemt nei til EU-medlemskap fordi folket vil ha nasjonal sjølråderett, lar man ikke britenes nyvunne sjølråderett spille noen rolle for egne vurderinger. Ja til EØS er blitt en slags trosoppfatning, uavhengig av fakta og kunnskap om avtalen og dens konsekvenser for norsk arbeids- og samfunnsliv. Ikke minst: Uavhengig av konsekvensene for norsk demokrati.

En svært god side ved Brexit-avtalen er at den viser det norsk nei-side har hevdet hele tida – at en annen avtale med EU for å sikre handelssamarbeid er mulig. På tross av at vi har hatt Sveits-eksemplet, har ja-sida klart å banke fast at vi «må» ha EØS for å få solgt varene våre til EU-området. Den skråsikkerheten har fått en stor ripe, for ikke å si bulk. Kan britene, kan vi. Norge er ikke et lite land i handelssammenheng. Og vi har svært mye EU ønsker å kjøpe – fisk, metall, mineraler, gass. Og vi har ei kjøpesterk befolkning som gjerne kjøper varer fra EU. Vi har altså felles interesser i å handle og samarbeide. Slik britene også har fått med EU – uten noen EU-domstol eller noe ESA-overvåkingsorgan.

TB og andre besserwissere påstår at Brexit-avtalen ikke omfatter handel med tjenester, det skremmes med lange køer av trailere ved grensa, passtrøbbel og en rekke problemer. Vi får nå se. Slikt løser seg som regel. Så langt har passkontrollen tatt 3 minutter i stedet for et halvt. Det er kanskje til å leve med for å ha fått tilbake grensekontrollen, i ei pandemitid?

Hva sier EU om handels- og samarbeidsavtalen med britene? At avtalen dekker handel med varer og tjenester (unntatt finansielle), digital handel, intellektuell eiendomsrett, offentlige innkjøp, luftfart og veitransport, energi, fiskerier, sikkerhet, koordinering av sosiale ytelser og andre spørsmål. EUs forhandlingssjef Barnier omtaler avtalen som mye bredere enn avtalene med Canada og Japan. EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen på en pressekonferanse julaften: «Vi har fått en god avtale. Det er en rettferdig og balansert avtale».

Er britenes avtale så mye å være redd for? Ja, hvis man er EU-tilhenger og ønsker å tilpasse Norge maksimalt til EU via husmannsavtalen EØS. Nei, hvis man er for nasjonal suverenitet, for at det folkevalgte Stortinget skal bestemme samfunnsutviklinga i Norge, ønsker at Høyesterett skal være øverste rettsinstans her til lands, og at ikke alle framtidige lover EU måtte vedta automatisk skal bli norsk lov.

Ingen tror at stortingsvalget 2021 vil bety en øyeblikkelig oppsigelse av EØS-avtalen. Men et nytt flertall bør bety at spørsmålet om alternativer til EØS blir utreda i sin fulle bredde – og at vi omsider vil få en ny bred, kunnskapsbasert debatt om EØS her til lands. Det har vi ikke hatt siden 1992. Britenes avtale vil bli et vektig bidrag til den debatten. Det skjønner vi at EU-tilhengerne er livredde for. Det er det grunn til.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.