Ambisjonen er å vekke fornyet interesse for kongsdatteren som i 1257 forlot Tønsberg for å bli gift med en av den spanske kongens sønner, og som døde i sitt nye hjemland bare fem år senere.

Kristina sto i sentrum også ved 1100-årsjubileet i 1971, da Kåre Holts skuespill om henne, skrevet for anledningen, ble oppført på Tallak. Siden den gang har middelalderprinsessen fått en nærmest skytshelgenaktig status, en skikkelse vi føler at vi kjenner. Fordi de historiske kildene er så ordknappe om henne, gir Kristina i stedet fantasien vinger og blir et symbol på en svunnen, men spennende tid.

Og kanskje er det nettopp det vi trenger nå, etter at ett av de grå årene i byens lange historie er tilbakelagt. Så langt har byjubileet blitt overskygget av pandemi og nedstengning. Når det igjen er tid for å åpne opp, møtes på gater, torv og fjell, er det også tid for å feire Tønsbergs 1150 år, og for alvor åpne den skattkisten vår lange og dramatiske historie utgjør.

Middelalderens Tunsberg gikk under i krigsherjing, branner, reformasjon og politisk avmakt. Senere har byen reist seg igjen, og 1800-tallets sjøfarts- og hvalfangstby er gradvis blitt til 2000-tallets handels-, administrasjons- og teknologiby. Så hva er det beste vi kan ta med oss fra denne mangfoldige historien, og hva slags Tønsberg er det vi ønsker å gi videre? Vi håper jubileet kan skape interesse og debatt både om hva vi har vært og hva vi kan bli.