Byen står etter manges mening ved et tidsskille i byutviklingen. Skal vi gjennom måten vi utvikler byen på søke å gi uttrykk for at vår by er spesiell med spesielle kvaliteter som er verdt å ta vare på? Utvikle oss, selvfølgelig, men kanskje litt mer i vårt eget tempo i en avkommersialisert modell. Eller skal vi skal vi gå «all in» for det dynamiske vekstdrivet og dets markedsløsninger? Da blir svaret fra utbyggerne på alle spørsmål om nytt skal bygges, både forutsigbart og lett forståelig: «Ja. Fordi markedet etterspør det.» Og den ville «dance macabre» rundt gullkalven kan virvle videre.

Da blir vår by etter hvert stadig mer lik andre byer, med flere og flere høyblokker på byens mest attraktive tomter. Demper vi ikke det bulimiske vekstdrivet, ender vi opp som en slags storbyklone. Voksesmertene følger med – Nedre Langgate 19 er et symptom. Samtidig blir det stadig mindre plass og lys til de gode byrommene. Markedsøkonomien styrer i alle byer – men bare Tønsberg er Tønsberg.

LES OGSÅ: Tid for kamp?

Markedsøkonomien har ikke i sitt DNA en genuin følsomhet for menneskelige behov. Den gir ikke vekstgrunn for utviklingen av en karakterfast by, formgitt av en idé om hva Tønsberg skal være – en by med identitet, en by å være stolt av, en by å være glad i.

For markedsøkonomien er «byen» bare et sted å tjene penger, og stadig mer penger. Derfor finnes organisasjoner som det tungt næringslivssponsede Tønsberglivet som preker evig vekst-evangeliet til stående applaus fra alt fra småbutikker til de store utbyggere. Det er den glansede overflate som skal selges. Tønsberg er svaret på våre drømmer om livet som sol, sommer, show og shopping i 24-timers byen.

LES OGSÅ: Cecilie leter etter Tønsbergs nye ansikt: – De skal sørge for at Tønsberg blir sett som Norges mest attraktive by

Flere mennesker, mer business

Derfor har Tønsberglivet «omdømmebygging» som sentralt satsingsområde. Så nå er de i gang med å hyre inn en fremoverlent «byleder som skal drive byen fremover» (Cecilie Sørumshagen i Tønsberglivet i intervju 28. mars 2022). Men kanskje skal vi la byen være mer i fred? Den har greid seg i over 1000 år, så den trenger sannsynligvis ikke ekstra oksygentilførsel fra slike hurramegrundt-foreninger. Og hvorfor bruke ressurser på forsøk på å pumpe opp byens attraktivitet ytterligere når undersøkelser viser at det er her «alle» i østlandsområdet vil bo? Men det er jo alltid bedre med litt til. Flere mennesker, mer business.

Ta Scanropetomta, som trekkes frem i ovennevnte leder. De gode argumentene står i kø for å bruke dette området til noe annet enn enda flere boliger langs Kanalen for vel beslåtte pensjonister.

LES OGSÅ: Kan komme 150 boliger på branntomta: – Dette er innspill vi mener det er verdt å se nærmere på

Innflytterne Preben og Tutta kunne sikkert funnet seg et annet sted å nyte sine pensjonistår enn akkurat på den ledige gjenværende kanalbredden i vår by (for nå er det like før hele kystlinja forsvinner i indre by – Ollebukta har plass i køen). Dessuten har de pensjonerte innflytterne hele livet betalt sin skatt til en annen kommune, mens tønsbergsamfunnet må plukke opp regningene som kommer for hjemmehjelp og sykehjemsplasser.

Undertegnede utarbeidet i fjor et tankeprospekt for Scanropetomta. Jeg kalte området «Kanalparken», med undertittel «Byutviklingsprosjekt til allmenn nytte, opplysning og glede».

LES OGSÅ: Tønsbergs nye bydel

Kunne blitt noe helt annet

Det omfattet en parkeringsløsning, et maritimt historiesenter og et sjønært rekreasjonsområde. Fra prospektet på fem sider kan kort nevnes:

* Den bynære beliggenheten hadde gitt et glimrende utgangspunkt for å bidra til å løse byens etter hvert prekære parkeringsproblem ved gjenbruk av de mange tomme bygningene, og utnyttelse av de store, åpne uteområdene.

* Med gjenbruk av bygningene i sørenden av området er dette også den optimale beliggenhet for et informasjonssenter/museum som dekker behovet i den gamle sjøfartsbyen for å samle de mange trådene fra byens rike sjøfartshistorie. Med nærheten til Kystkultursenteret kunne dette blitt et kraftfullt maritimt historiesenter med regional/nasjonal betydning.

* Uteområdene ned mot vannet kunne utvikles til attraktive leke-, aktivitets- og rekreasjonsområder for alle grupper mennesker.

* Sentralt i tenkningen rundt Kanalparken sto den direkte kontakten med den planlagte Kanal-promenaden, gangavstanden til byen og den korte avstanden til broforbindelsen på Ramberg og med det muligheten for effektiv «innslusing» av tilreisende til parken og byen.

LES OGSÅ: Demokrati: Her lyser mine varsellamper rødt!

Konseptet ble sendt alle relevante personer i kommunen fra ordføreren og nedover. Som forventet, ingen svar. Altså helt uinteressant. Nei, riv ruklet, og bygg flere nye boligblokker! Det er miljøvennlig, det!

Hvordan kommer det til å gå? Lakmustesten er skjebnen til Buchardts monsterbygg. Går det prosjektet gjennom, åpnes det for den rene villbygging her i byen, der alt er lov. Hotellplanene på Korten står på vent.

Skal de vinne, de politiske krefter her i byen som er klar til å utvikle det unike kulturminnet «Norges eldste by» til en steril blokkby? Det pågår en skjebnekamp.