Når kommunene skal planlegge helsetjenester, er kunnskap om forekomst av sykdom og framtidige behov viktig kunnskap. Nye tall viser at det nå er 100.000 personer med demens i Norge. Om lag 9000 av disse bor i Vestfold og Telemark.

De kommende årene vil antallet personer med demens øke, fordi andelen eldre i befolkningen vil øke. Forskernes regnestykker viser at det innen 2040 vil være rundt 7.900 flere personer med demens i fylket. Er kommunene i Vestfold og Telemark forberedte på å møte denne økningen?

LES OGSÅ: Ideologi og omsorg

Alle som får demens trenger sykehjem

Demens er en alvorlig sykdom, og de aller fleste av dem som får diagnosen vil etterhvert trenge sykehjemsplass. Om lag 80 prosent av dem som bor på sykehjem i dag har demens. Det er allerede i dag knapphet på sykehjemsplasser i mange kommuner, og behovet øker år for år.

Det er bra at vi lever lenger. Mange av oss er også friske lenger. Det er og forventet at vi vil kunne bo lenger hjemme. Det er bra for den enkelte, og bra for samfunnet for øvrig. Til tross for dette, vil de aller fleste av oss trenge hjelp på et eller annet tidspunkt. Skal de som får demens i fremtiden få forsvarlige helse- og omsorgstjenester, trenger vi flere gode sykehjemsplasser og flere ansatte med demenskompetanse.

Alder er den største risikofaktoren for demens. I aldersgruppen 80-84 har underkant av to av ti demens. I aldersgruppen 85-89 er andelen en av tre, og fra fylte 90 år risikerer halvparten av oss å få demens. For å sikre at alle får den hjelpen de trenger og har krav på også i fremtiden, må vi begynne å ruste opp tjenestene nå.

LES OGSÅ: Sykehjemssjefen om kommunens planer: – Dette er vi vant til

Bygg tar tid

Så langt har utviklingen gått feil vei. Antallet sykehjemsplasser har stått på stedet hvil siden 2008, til tross for at vi har blitt flere eldre. I noen kommuner har det blitt færre sykehjemsplasser, i andre trues sykehjem med nedleggelser på grunn av trang kommuneøkonomi. Å bygge gode sykehjem er ikke gjort i en bråvending. Vi mener det haster med å komme i gang med planleggingen av nye sykehjem.

Regjeringen peker på økt pårørendeinnsats og frivilligheten som viktige ingredienser i morgendagens eldreomsorg. Men at andelen eldre i befolkningen øker, innebærer at det blir færre yngre personer per eldre. Det betyr at det vil bli færre yrkesaktive, færre pårørende og færre frivillige til å gjøre en større jobb enn i dag. I tillegg er det ventet at vi skal stå i jobb lenger, slik at det også vil være mindre tid tilgjengelig til å yte en ekstrainnsats. Små kommuner vil merke utviklingen frem mot 2040 spesielt hardt.

LES OGSÅ: SV-Olav reagerer sterkt på Frp-utspill: – Et forslag for rikfolk flest

Velferdsteknologi kan bidra

Våre frivillige yter allerede en stor innsats, og kan ikke overta det offentliges ansvar for alvorlig syke. Frivilligheten kan være et supplement, men det offentlige må ha ansvaret for at folk får den profesjonelle hjelpen de trenger og har krav på. Det er heller ikke restkapasitet å hente hos pårørende, der mange yter en så stor innsats i dag at de selv blir syke. Da trenger vi flere som kan jobbe i helse- og omsorgstjenesten. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi trenge så mange som 110 000 flere innen 2035. I 2060 anslås det er behov for at av hver tredje nordmann jobber i helse- og omsorgssektoren.

Velferdsteknologi kan dekke noe av det økte behovet for helsetjenester. Men da må vi ta teknologien i bruk. Vi har allerede i dag en rekke hjelpemidler, som GPS, fallsensor, trygghetsalarm, medisindispensere, sovesensor, dørkontroll, med mer. Utfordringen er at få kommuner har satset skikkelig på å bruke teknologi for å løse dagens utfordringer. For eksempel har bare 4,5 prosent av hjemmeboende med demens som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester GPS, og det er store variasjoner mellom kommunene. Dessuten må teknologiske løsninger må være tilgjengelig for alle som trenger dem, uavhengig av ressurser og bosted.

LES OGSÅ: Gratulerer med sosialarbeiderdagen!

Lenge var vi uten norske kartlegginger av hvor mange som har demens og beregninger for hvor mange som vil få det i framtiden. Nå har vi tallene. Om vi skal sikre god pleie og omsorg for alle disse menneskene, må planlegge ut fra de beregningene forskerne har gitt oss. Ingen kan lengre si at vi ikke vet. Planlegging for framtidens eldreomsorg er dagens politikerjobb.