Gå til sidens hovedinnhold

Tidenes regjering for kommunene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har en viktig oppgave med å legge til rette for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere de aller beste tjenestene. Vi er derfor glade og stolte over at vi har en regjering som også i år øker handlingsrommet for kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2021 er det foreslått å øke handlingsrommet til kommunesektoren med 700 millioner kroner. Dette vil bli den største økningen de siste fire årene og høyere enn de rødgrønne la opp til i årene før Høyre kom i regjering. Ordførerne som nå klager på statsbudsjettet burde derfor lese det en gang til før de angriper et budsjett som styrker kommunesektoren.

Siden Erna Solberg ble statsminister har kommunesektoren blitt styrket med rundt 35 milliarder kroner. Antall kommuner registrert i ROBEK er redusert med 75% fra 2014 til 2020. Det viser at vi har en kommunesektor som det satses på og at mange kommuner allerede har gjort en god jobb med effektivisering.

Det er foreslått at kommunesektoren får en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner i 2021. Av dette går 1,6 milliarder til kommunene og 0,4 milliarder til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også at kommunesektoren får et særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner som kompensasjon for skattesvikt i 2020, og at fylkeskommunene får 1,25 milliarder kroner i kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransporten som følge av koronakrisen. 2020 har vært et år utenom det vanlige og da er vi glade for at vi har en regjering som har turt å satse og hjelpe kommunesektoren ordentlig. Kommunesektoren har fått 17,4 milliarder kroner i ekstra overføringer som følge av koronakrisen. I september la regjeringen frem en ny tiltakspakke med forslag om ytterliggere 2,5 milliarder kroner til kommunesektoren. Det innebærer en innsparing for kommunesektoren på 2,2 milliarder kroner. Regjeringspartiene har dermed gjort det mulig for kommunene å satse på gode barnehager, kunnskap i skolen og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, også i vanskelige tider.

I månedene som har gått, har regjeringen prioritert å utbetale penger raskt i stedet for å finne ordninger som er hundre prosent treffsikre på de reelle utgiftene. I kommunesektoren betyr det at mesteparten av ekstrabevilgningene er fordelt basert på antall innbyggere. I skrivende stund vet vi ikke hva de endelige kostnadene for koronakrisen blir. Regjeringen opprettet derfor sammen med KS en arbeidsgruppe i vår som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene koronakrisen får for kommuneøkonomien.

Kommunene har fått nye oppgaver, og antall kommunalt ansatte har økt betydelig de siste 20 årene. Dette er en utvikling som i stor grad har skjedd på Høyres vakt for våre kommuner. Alle partier ønsker best mulig tjenester for innbyggerne. Når kommuneøkonomien tilsier at kostnadsutviklingen må bremses så må vi ta dette innover oss og se om noen tjenester kan fjernes eller gjøres mer effektivt med færre ansatte. Kommunedirektørene har fremlagt forslag som langt på vei dekker utfordringene på kort sikt. På lengre sikt må vi sørge for at viktige tjenester kan opprettholdes også når vi blir flere eldre pr. innbygger. Vi har et skattetrykk som står i godt forhold til hva vi kan forvente av offentlige tjenester. Vi tror folk flest ønsker effektivisering av kommunene fremfor ytterligere beskatning i form av lokal eiendomsskatt.

Vi håper høstens budsjettbehandling i kommunene vil legge til rette for en bærekraftig økonomisk utvikling. Arbeiderpartiet har gått til valg på at eiendomsskatt ikke skal innføres. Dette regner vi med at de vil stå ved og at vi sammen skal finne løsninger for en sunn utvikling.

Kommentarer til denne saken