Gå til sidens hovedinnhold

Tønsberg i mitt hjerte

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Min egen by, der jeg ble født på Tønsberg sykehus og der jeg føler tilhørighet uansett hvor jeg har bodd i livet.

Nå ser jeg en by som ødelegges som bygges ned og som overtas av mennesker som langt ifra syntes det er verdt å ta vare på byens særpreg.

Men ikke nok med fortetting og en forvaltning der det ser ut som vekst er viktigere enn alt annet.

Hvor er byen som bryr seg om de svake?

Jeg gråter med de som lider under en kommune som stjeler fra de svakeste og beriker seg selv.

Jeg snakker om Jørgen som blir fratatt verdigheten, han som er psykiskutviklingshemmet og som tydeligvis i politikernes øyne ikke har behov for et privatliv.

Les også

Min bror Jørgen (46) er omorganisert bort for å spare penger

Som jeg leser har han hatt støttekontakt i 20 år, og nå er det slutt. Nå som Norge er rikere enn noen gang, nå som vi unner oss konsulenter til millioner bare for å utrede og utrede og utrede noe som likevel bare er ord i en rapport og lagt i en skuff.

Jørgen blir også lagt i en skuff, men ikke bare han for det skal spares og det skal skjæres ned på noe og da er det de svake som lider.

Min by, som hadde byorginaler som hadde hjerte for de mange som falt utenfor og som likevel var en by folk strømmet til hver sommer. Nå sitter noen og bestemmer at det ikke er lov å legge til kai, på brygga, eller få litt frihet i hverdagen.

Les også

Kjære Henrik, dette er et svik mot våre svakeste i Tønsberg

Det har blitt en by som satser på sykehus midt i byen og som eser ut, det har blitt en by som ikke lenger bryr seg om det etiske og det har blitt en by som mener at politikere vet best.

Det har blitt en by som ikke vil innrømme at ikke alt er som det var tenkt og da tenker jeg på +2 felt i Presterød bakken. Hva skjer i min by?

Det er aldri for sent å snu.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.