Ingveig var frustrert og fikk ikke til ammingen etter at lille Emma ble født. Men så kom hjelpen mange andre aldri får.

Artikkelen er over 2 år gammel

Stadig flere mødre gir opp å amme barna sine, selv om de egentlig ønsker å fortsette. Jordmødre mener mangefull barselomsorg har skylda.

DEL

TØNSBERG: Noen uker gamle Emma holder på å våkne og mamma Ingveig gjør seg klar til å amme henne hjemme i stua. Stemningen er god og rolig. Men slik var det ikke i starten. Da Ingveig kom hjem fra sykehuset etter fødselen, begynte hun å slite med ammingen.

– Jeg ble fort veldig sår og jeg hadde mye smerter. Jeg ble frustrert og litt deprimert, sier Ingveig Kristensen.

Med det første barnet gikk ikke ammingen bra. Denne gangen ville hun få det til. Hun beit tennene sammen og ringte jordmora si som kom dagen etter hjem til henne.

– Det hjalp veldig. Jeg kom meg over kneika og ble lettet. Det hjalp med godord og veiledning, sier Ingveig.

Mange får ikke jordmorbesøk

Hun er heldig fordi hun bor i Tønsberg som er en av få kommuner i Vestfold som har rustet opp jordmortjenesten og er på vei til å oppfylle statens retningslinjer om at barselkvinner skal få besøk av jordmor to-tre dager etter hjemkomst.

– Vi har styrket jordmordekningen for å få til det. Det skjer veldig mye de første dagene. Når vi kommer hjem til familiene, kan vi ta ting i forkant istedenfor at de skal få det trøblete videre, sier jordmor Gry Breie i Tønsberg kommune.

Kravet om hjemmebesøk kom i forbindelse med samhandlingsreformen som kortet ned tiden barselkvinnene tilbringer på sykehuset. Kommunene skulle ta seg i større grad av barselomsorgen. Men det er kun Tønsberg og Horten som har styrket jordmortjenesten, ifølgeNina Herholdt Høyer som har kartlagt kommunenes iverksetting av nasjonale retningslinjer for barselomsorg i Vestfold.

– Det er en lang vei å gå i mange kommuner for å gi barselkvinnene og barnet den omsorgen staten egentlig mener de skal ha. Mange kommuner i Vestfold har så små jordmorstillinger at de nesten ikke har tid til å ta seg av vanlig svangerskapskontroller, sier Nina Herholdt Høyer, assisterende seksjonsleder Føde-barsel Sykehuset i Vestfold.

BRENNER FOR FOLKEHELSA: Nestleder Monica Tournaire-Nordbye i Jordmorforeningen i Vestfold ( til venstre), Kathrine Kleveland, 1.kandidat til Sp i Vestfold og Marianne Eidhamer, leder Jordmorforeningen i Vestfold.

BRENNER FOR FOLKEHELSA: Nestleder Monica Tournaire-Nordbye i Jordmorforeningen i Vestfold ( til venstre), Kathrine Kleveland, 1.kandidat til Sp i Vestfold og Marianne Eidhamer, leder Jordmorforeningen i Vestfold. Foto:

Flere gir opp amming

Marianne Eidhamar, fylkesleder i Den norske jordmorforeningen er bekymret for konsekvensene av mangelfull svangerskaps- og barselomsorg i mange av kommunene.

– Når det gjelder amming ser vi at frekvensen går ned . Flere gir opp ammingen tidlig, selv om de ønsker få det til. Det er bekymringsfullt. Vi vet jo at morsmelken er svært verdifull for det nyfødte barnet samt at amming gir helsegevinster også for mor, både på kort og lengre sikt. Den nybakte moren trenger også omsorg og oppfølging forøvrig, også de som av en eller annen grunn ikke ammer. Det skjer store psykiske, hormonelle og fysiske forandringer i kroppen etter en fødsel, sier Eidhamar.

Hun og Høyer mener at barselkvinner faller mellom to stoler. De blir tidlig skrevet ut av sykehuset før melkeproduksjonen er ordentlig i gang, samtidig må de vente minst en uke før helsesøster kommer på besøk. 

Den første uka hjemme er et vakuum –  et hull i barselomsorgen. Samtidig er den første uka svært kritisk for mange både i forhold til å få i gang amming og psykisk helse, noen mødre sliter med barseldepresjon, sier Høyer.

Barselkvinnene har mulighet til å søke hjelp etter fødsel på barselpoliklinikken på Sykehuset i Vestfold. Men Ingveig mener det er noe helt annet å få hjemmebesøk av jordmor som har fulgt opp henne i svangerskapet.

– Når du er sliten og emosjonell i starten, så har du ikke lyst til å ringe fremmede og reise rundt med en så fersk baby for å søke hjelp, sier Ingveig.

LES OGSÅ: Heidi har suksess med gjæret te på flaske 

– Jordmortjeneste ikke prioritert

Eidhamar forteller at kommunene har de siste årene fått betydelige midler over statsbudsjettet for å styrke helsestasjonene inkludert jordmortjeneste samt skolehelsetjeneste. Men jordmortjenesten innad i mange kommuner fikk ikke mer penger. Eidhamar oppfordrer kommunene til å styrke jordmortjenesten i tråd med Stortingets intensjon slik at kvinnene kan få en god oppfølging i barseltiden og ikke minst i svangerskapet.

– Mange gravide går glipp av verdifull veiledning og omsorgsfull støtte som kunne gjort dagene bedre. Vi skal kunne gi veiledning i kosthold, levevaner og bidra til trygge forhold for mor og barn helt fra starten av, noe som er viktig i et folkehelseperspektiv. Forskning viser at barnets miljø i fosterstadiet har betydning  for hvilken helse og sykdomsrisiko barnet fødses med og bærer med seg resten av livet, sier Eidhamar.

Fylkestingspolitiker Kathrine Kleveland (Sp) mener det er viktig å satse på folkehelsa og forebygging.

– Det er mye bedre å forebygge enn å reparere. Når jordmødrene får mulighet til å følge opp gravide både i svangerskapet og etter fødsel, kan de forebygge vansker og bidra til at barnet får en god start på livet. De får tidlig viktig kunnskap om familier og barns oppveksvilkår. Det er så logisk å satse på jordmødre. De er der fra starten, sier Kleveland.

Nina Herholdt Høyer forteller at de fleste kommunene har i sine planer at de vil ha tidlig innsats i familien for å forebygge, men når det kommer til stykke, prioriteres ikke jordmortjenesten. Tønsberg og Horten er et unntak.

– Der har ledelsene på helsestasjonene jobbet systematisk og strategisk med å styrke jordmortjenesten, sier Høyer.

LES OGSÅ: Disse politikerne vil gi mer penger til barnehager og fjerne parkeringsplasser for kommunalt ansatte 

– Smertene er helt forferdelige

Ingveig Kristensen er ikke sikker på om hun ville fortsatt å amme lille Emma hvis hun ikke hadde fått hjelp da hun slet i begynnelsen.

– Man blir veldig frustrert og har fort lyst til å gi opp. Smertene er helt forferdelige samtidig som babyen henger på brystet hele tiden. Man gruer seg å gi ungen mat. Jeg skjønner at mange gir opp når de ikke få veiledning, sier Ingveig og fortsetter:

– Det er greit at man drar tidlig hjem fra sykehuset, men da er det viktig å ha dette tilbudet, sier Ingveig.

Artikkeltags