Landsens gutt: – De senere årene har jeg utviklet en del urbane vaner som jeg definitiv ikke har herfra, sier Nils-Ingar Aadne som stikker innom barndomshjemmet på Aadnegården i Andebu så ofte han kan. I sommer bor han hjemme hos mor og far på gården mens han spiller forestillingen «Ego» i Foynhagen i Tønsberg.

– Singel høres tross alt bedre ut enn enslig

Han trener 500 timer i året, har tellekanter i klesskapet, er avholdsmann og fører regnskapet sitt selv. Komiker Nils-Ingar Aadne (32) er definitivt ingen tullebukk.
Publisert

– Det er litt langt til nærmeste sushirestaurant.

Nils-Ingar Aadne ler og kikker utover gårdstunet. Han prøver å finne noe å sette fingeren på. Det er ikke lett. Idyllen rår. Traktoren til far står stille og venter på neste oppdrag. Klesvasken til mor blafrer i brisen. På utebordet står nykokt kaffe og sjokoladekake fra helgens familiebursdag.

Vi legger hodet på skakke, kniper øynene sammen bak solbrillene, og lytter. Men vi klarer det ikke. Vi klarer ikke å høre en eneste lyd. Her, langt inne i det dypeste Vestfold, er det bare humla som suser. Kontrasten til klamme klubbscener med knallende latterkuler kunne ikke vært større.

– Kaffe? Saft? Kake? Bare forsyn dere!

AVHOLDSMANN: En ung Nilsi i aksjon på Greveskogen videregående skole som en del av avholdsorganisasjonen Juventes teaterprosjekt.

AVHOLDSMANN: En ung Nilsi i aksjon på Greveskogen videregående skole som en del av avholdsorganisasjonen Juventes teaterprosjekt. Foto:

Nils-Ingar – eller la oss bare kalle ham Nilsi først som sist – kan ved første øyekast virke som en urban komikerkjekkas. Etter å ha fleipet med det meste i beste sendetid på TV 2s «Senkveld» i fire sesonger – og harselert med både Andebu, nordmenns rikdom og «Ingen grenser»-deltakerne i sitt nye soloshow «Ego» – tenker du kanskje at dette er litt av en Oslo 3-klyse.

Den må du i så fall lenger ut på landet med.

Løpegutten

«Ådneveien». Det er ikke mange som kan skilte med sitt eget veiskilt. Familien Aadne kan. Det står nederst i veien og peker i retning gården som ligger like ved Vidaråsen.

– Jeg pleier å si at jeg er en landsens gutt fra landet, sier Nilsi og skjenker i kaffe.

Han er tilbake i barndommens paradis. Her skal han tilbringe sommeren, i det rødmalte annekset ved siden av hovedhuset, bare avbrutt av noen turer inn til by’n for å gjøgle for sommerfolket.

– Det er fantastisk fint å komme hjem. Jeg gleder meg virkelig til denne sommeren. Det er en liten drøm å kunne bo hjemme på gården og spille show i Tønsberg på kveldene.

Foynhagen skal være lattermesterens lekegrind i sommer. Men det var her, på Aadnegården, at Nilsi hadde sin barndoms lekegrind. Det var her treningsgleden ble født. På tunet spilte han fotball med nabogutten så knapt et gresstrå hadde livets rett. Her fikk han smaken på løping, der han feide rundt og rundt på eiendommen, i en sløyfe på fem kilometer, stadig jagende etter nye personlige rekorder.

– Jeg ble veldig fascinert av løpingen, av å stadig forbedre tida mi. Så var jeg med i et par Kristinaløp, og tenkte «det her gikk ikke så verst».

Vilje og talent

Løpe kunne han bedre enn de fleste. Veien var ikke lang til Tønsberg Friidrettsklubb, idrettslinja på Re, junior-NM og en pers på 5.000 meter på 16,24.

Løpingen var en stor del av livet til unge Nilsi. Han ble skrevet om i avisa. Han hadde treningsvilje og talent. Så gikk alt brått åt skogen.

Jeg pleier å si at jeg er en landsens gutt fra landet

Nils-Ingar Aadne

– Jeg fikk kyssesyken. Jeg visste det ikke, så jeg trente videre.

Det skulle han aldri gjort.

– Det ødela kroppen helt. Den var helt ferdig i flere år, sier Nilsi.

Ikke en dråpe

Først i voksen alder fant han tilbake til treningsgleden. Nå er idrett igjen en viktig del av livet. Alle som fulgte ham i kjendisutgaven av «71 grader Nord», vet at Nils-Ingar Aadne er sprekere enn spøkefugler flest. Løping og langrenn preger året. Det blir ti timer svetting i uka i snitt. 500 timer i året. Hadde det vært KM – eller komikermesterskap – ville Nilsi vært en av forhåndsfavorittene.

– Og ja, jeg gjør det, sier Nilsi og ler litt beskjemmet på spørsmålet om han fører treningsdagbok.
For det er bare sånn han er. Strukturert, ryddig, skikkelig. Både på jobb og privat.

– Folk som ikke kjenner meg kan utbryte i det de kommer inn i leiligheten min: Jøss, her var det ryddig!

Tellekanter i klesskapet er mer regelen enn unntaket hjemme hos Nilsi.
– Jeg liker at det er ordentlig rundt meg. Det legger jeg ikke skjul på.

Ikke nok med at fyren er ryddig. Han av avholdsmann også.
– Det var et valg jeg selv tok da jeg var 14–15 år – og som jeg fortsatt står ved. Jeg hadde ungdomstida mi i Juvente.
Hvor sært er ikke det i standup-miljøet? Der øl og bøll er to sider av samme sak.

– Jo, det var en del som kikket litt rart på meg i begynnelsen. Det er jo bare meg og de tørrlagte alkisene, som Sturla, som holder oss unna alkohol i det miljøet, ler Nilsi.

Vi er åttende generasjon som driver gården. Det hadde jo vært hyggelig om det ble ni

Pappa Ingar Aadne

Kåsøren

Så hva i alle dager var det som fikk en landsens, alkoholfri, ryddig og kjernesunn gutt til å oppsøke standupmiljøets lurvete, ølstinkende kroker?

Ikke var han arvelig belastet med gjøglergen. Ikke var han klassens klovn. Ikke var han spesielt opptatt av å være i sentrum for alles oppmerksomhet. Ikke før han begynte på Andebu ungdomsskole. Og fikk utlevert en oppgave i norsk stil. Om å skrive et kåseri.

– Da jeg forsto at det var mulig å skrive morsomme stiler, var jeg frelst. Jeg valgte det hver gang – og storkoste meg med det. Da fikk fantasien og humoren fritt utløp, sier Nilsi.

Unge Nilsi leverte skråblikk og sleivspark med snert. Men hadde ennå ikke helt tenkt tanken at det gikk an å leve av det. Og framføre det for et publikum.

Etter skolen jobbet han ett år i kiosken i Andebu sentrum. Den kreative delen av ham fikk utløp i et rusforebyggende teaterprosjekt som reiste rundt til skoler. Så gikk turen til Kristiansand og studier i økonomi og administrasjon.

– Jeg sluttet etter et halvt år. Det ble for kjedelig, sier Nilsi.

Teatergjøglingen hadde gitt mersmak.

– Allerede da lå nok standupdrømmen et sted i bakhodet.

SINGEL: - Jeg har jeg brukt masse tid på andre ting enn å finne meg en kjæreste.

SINGEL: - Jeg har jeg brukt masse tid på andre ting enn å finne meg en kjæreste.

Surrehuer

Nils-Ingar Aadne forlot Sørlandet, flyttet til Oslo og standupmiljøet der. Det gikk dårlig i starten. Unge, ukjente Nilsi sto på en og annen småscene. På Dattera til Hagen. På Lille i Bygdøy allé. Det var et kvarters komikk. Litt latter. Lite kroner.

– Likevel hadde jeg en urokkelig tro på at det kom til å gå bra til slutt.

Og det gjorde det. Ting begynte å skje. Nilsi fikk på plass et kvarter med godt materiale. Han begynte å varme opp for de mer kjente komikerne. Ble en del av gjengen. Skjønte at han var på rett hylle. Den ene jobben tok den andre. VG utnevnte ham til det nye komikernavnet. Han fikk Komiprisen for årets gjennombrudd i 2011, og ble nominert til Stå-Opp-Prisen to ganger.

I år har han tiårsjubileum som komiker. En kikk på ligningen viser at han har til mer enn salt i grøten. Businessen ser ut til å gå godt. Det er ingen tilfeldighet at det har blitt sånn.

– Ikke for å fornærme noen, altså, men det er mange surrehuer i bransjen min, sier Nilsi.

Han virker å ha like orden på pengene som i klesskapet. I mange år førte han regnskapet sitt selv. I 2014 opprettet han og noen kolleger management- og bookingbyrået iStage Entertainment AS.

– Vi ønsket å forvalte våre egne karrierer, sier Nilsi.

Nils-Ingar Aadne

■ Født: 10. september 1982

■ Bor: Oslo

■ Kommer fra: Andebu

■ Sivil status: Singel

■ Yrke: Komiker

■ Karriere: Aadne begynte med standup i 2003 – og ble komiker på heltid i 2006. Samme år ble han kåret til årets nye stand-up-navn av VG. To år senere ble han nominert til Stå-opp-prisen. I 2007 produserte han sitt første enmannsshow på Papirhuset i Tønsberg: «En time o-fag med Nils-I».

■ Han har også vært mye på TV, blant annet som fast medlem i programmet «Komiker i Arbeid» og som sidekick for Thomas og Harald i «Senkveld» gjennom fire sesonger på TV2. Han har vært panelmedlem i «Underhuset» og programleder for flere programmer på TV2 blant annet «Underholdningsåret». I tillegg har han gjestet programmer som «Nytt på Nytt», «Brille», «Klippkompaniet» med mer.

■ Høsten 2013 reiste han på en utsolgt norgesturné, og før jul 2013 gjorde han stor suksess som konferansier for «Lattergalla» med Bård Tufte Johansen, Johan Golden og Pernille Sørensen.

■ I februar 2015 hadde han premiere på sitt soloshow «Ego» på Centralteatret i Oslo. Showet ble tatt med på turné i vår, og kommer til Tønsberg og Foynhagen i sommer. Til høsten blir det nye runder i Oslo, før Aadne legger ut på turné igjen.

■ Aktuell: Spiller showet «Ego» seks kvelder i Foynhagen i Tønsberg. Første forestilling er 25. juni.

Tacotilbehør

Komikerkarrieren skjøt for alvor fart da Nils-Ingar Aadne ble Thomas’ og Haralds sidekick i «Senkveld» på TV 2 i 2012. Det gjør noe med kjendisstatusen å være fast tilbehør til fredagstacoen i to år.

– Jeg var med i fire sesonger og lagde 28 innslag i året. Det var en kjempefin erfaring, men veldig krevende å lage noe nytt hver uke, sier Nilsi.

Han legger ikke skjul på at det han leverte nødvendigvis var av litt varierende kvalitet. Det var uansett en gylden mulighet til å bli kjent for et større publikum.

Etter «Senkveld»-perioden begynte arbeidet med det alle komikere drømmer om: Et eget helaftens show.

– Å ha et soloshow har vært et mål for meg hele tiden.

I februar var det duket for «Ego» for første gang på Centralteatret i Oslo. VG trillet femmeren. Og skrev blant annet: «Aadne er en mann som stortrives på scenen, og trenger ikke drite ut andre for å realisere seg selv. Han trenger ikke fyll eller sex for å gapskratte.»

– Jeg ville noe mer enn å bare dra vitser om one night-stands med jenter. Jeg ville at det skulle handle om nordmenns økende rikdom – og hva det gjør med oss. Jeg snakker om forskjellen på det å være selvsentrert og egoistisk. Noen kan sikkert få seg et lite stikk, men jeg bruker også meg selv mye, sier Nilsi.

Da jeg forsto at det var mulig å skrive morsomme stiler, var jeg frelst. Jeg valgte det hver gang – og storkoste meg med det.

Nils-Ingar Aadne

På et tidspunkt i skriveprosessen var han i ferd med å bli litt «cocky», som han selv sier det. I samarbeid med regi- ansvarlig Åsleik Engmark måtte han gjøre noe med det. Utveien ble å tulle med seg selv og sin egen egoisme.

– Jeg er veldig opptatt av å trene. Jeg bruker mye tid og penger på det. Hvorfor? Jeg kan jo aldri bli annet enn «passe god», ler Nilsi.

Facebookfriere

Veltrent. Vellykket. Morsom. Mørk. Kjekk. 32 år. Singel. Vent litt. Singel?

– Singel høres tross alt bedre ut enn enslig! Det høres så sørgelig ut.

Nilsi klør seg litt på den bare leggen, legger hodet på skakke og gliser for seg selv.

– Det er mange som syns det er rart at jeg er singel. Jeg vet ikke helt hvorfor det er blitt sånn. Jeg har vel ikke funnet den rette ennå.

Det har ikke manglet på tilbud. Eller på friere. På Facebook.

– Hehe, nei det kommer en og annen dateinvitasjon på Facebook. Men jeg har så langt takket høflig nei. For meg blir det et rart grunnlag å møte noen på, fordi de har sett meg på TV.

Nilsi virker tilsynelatende ikke desperat etter å endre sivil status. Han har saktens hatt nok annet å henge fingrene i de siste årene.

– Jeg har jeg brukt masse tid på andre ting enn å finne meg en kjæreste. Jeg kan ikke si at jeg angrer på det, sier Nilsi.

Generasjon sushi

– Se her.

Nilsi har åpnet Mac’en og funnet fram et gammelt bilde. En liten gutt i bar overkropp står midt i åkeren og smiler mot fotografen. Det er Nilsi.

– Hei!

Faren Ingar rusler forbi på vei mot traktoren, hilser, smiler og slår av en prat. Han forteller om familiegården. Den som har vært i Aadne-familiens eie i snart 300 år. Den ble kjøpt av tipptipptipptippoldefaren til Nilsis mamma i 1720.

– Vi er åttende generasjon som driver gården. Det hadde jo vært hyggelig om det ble ni, sier faren og smiler lurt.

Nils-Ingar Aadne ler og vrir seg litt i stolen. Det er storesøster Anne-Marit (36) som har odelsretten. Foreløpig er det ingen av søsknene som står parat med høygaffelen til å overta driften.

– Han legger press på meg nå, sier Nilsi og nikker mot faren.

– Ni generasjoner, liksom. Det er ikke lett, altså!

Nilsi myser mot sola. Trekker litt på det. Han vet ikke helt hva han skal si om det å ta over gården en gang i framtiden. Selv om han koser seg glugg i hjel når han tar turen hjem. Og hjelper til så godt han kan.

– Jeg skal ikke skryte på meg for mye, altså. Men jeg prøver å komme hjem for å hjelpe til med våronna. Så sant det passer, da. Og det har det vel ikke gjort på en stund. Men jeg liker sånt arbeid godt. Jeg gjør det, sier Nils-Ingar Aadne.

Han er jo i bunn og grunn en landsens gutt. Men så var det dette med sushirestauranten, da.

Artikkeltags