Bygger bru med bygg-gryn

MUNNRAPP DANSKE: Kokken Jesper Bergsholdt serverer «byggotto» til Yan Tung fra Hong Kong, Lars Petter, Peder og Bjørg Juriks fra Drammen. Jesper forsøker å bygge bru mellom vikingmat og vår tid.

MUNNRAPP DANSKE: Kokken Jesper Bergsholdt serverer «byggotto» til Yan Tung fra Hong Kong, Lars Petter, Peder og Bjørg Juriks fra Drammen. Jesper forsøker å bygge bru mellom vikingmat og vår tid. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Maten i vikingtid var næringsrik og god, skal vi tro danske Jesper Bergholdt.

DEL

TØNSBERG: Den blide kokk og restauranteier Jesper fra Danmark burde vite hva han snakker om. Til daglig holder han hus på Vikingmuseet i Ålborg, i helgen laget han mat under vikingfestivalen. Gammeldags mat. Så gammel at den kan komme fra vikingtid.

– Den gang var Vestfold velsignet med bygg på markene rundt om, det var masser av det, forteller Jesper. – Det var også en god del svinekjøtt. En skulle kanskje tro at vestfoldingene brukte mye vilt, det var det jo i skogene her. Men funn fra avfallshauger viser at det var tamme dyr de spiste mest av, forteller han.

Ved ildstedet hans ved Støperiet er det en jevn strøm av mennesker som vil se og høre den munnrappe dansken. Han har vært her i byen tidligere, og fortalt om mattradisjoner. Spesialisert seg på å koble historisk mat med vikinghistorien.

– Jeg synes det er viktig å bygge bru mellom de ulike tidsaldere, og vise fram mattradisjonene derfra. I dag lager jeg mat med bygg, en slags «byggotto», risotto med bygg. Og eple. Det var masser av villepler her for 1000 år siden. Osebergkvinnen hadde med seg villepler i gravhaugen, sier Jesper.

VIKINGMAT: Kan hende det var dette de spiste i Vestfold for 1000 år siden. Bygg, eple og svin.

VIKINGMAT: Kan hende det var dette de spiste i Vestfold for 1000 år siden. Bygg, eple og svin. Foto:

Smaksprøver vanket det til forbipasserende.

LES OGSÅ: Vikingfestivalen skal kåre Vestfolds tøffeste viking

– Det smaker kanskje litt surt, det er ikke noe jeg har smakt hjemme i Hong Kong, sier Yan Tung. – Og så var det litt rar konsistens.

Men at det var næringsrik kost de laget, er det liten tvil om. Etter mørket ség på utpå høsten, var det samling rundt bål og grue. Da betydde maten mye, det skapte samhold, historier ble fortalt, tror Jesper.

– Husmoren var viktig. Arbeidet var tungt, de trengte næringsrik og sunn mat. Grisen var nok fetere, det var kanskje en mellomting mellom villsvin og tamgris. Men det vi vet er at vikingene ikke var fete, slik vi er i dag er med litt «belly», flirer han.

Artikkeltags