Gå til sidens hovedinnhold

17. mai-talen: – Det oppleves surrealistisk

Artikkelen er over 6 år gammel

Jakob Semb Aasmundsen opplevde voldsomme reaksjoner på 17. mai-talen han holdt i Gunnarsbøparken.

«Hei. Jeg heter Jakob. Jeg er feminist, ateist og homofil».

Slik begynte Jakob Semb Aasmundsen (19) sin tale på 17. mai.

Aasmundsen var dagens hovedtaler under feiringen i Gunnarsbøparken i Tønsberg.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, når det gjaldt den ukonvensjonelle 17. mai-talen.

LES OGSÅ: Snur litt opp ned på 17. mai-talen

Utfordre fordommer

– Jeg ville si noe om hva Norge er flinke på, men som vi også trenger mer av. Jeg ville utfordre fordommer og oppfordre til raushet, åpenhet og medmenneskelighet, forteller Aasmundsen.

Dagen derpå, på kvelden 18. mai, er han fortsatt litt overveldet av responsen.

– Fra jeg åpnet talen med de tre setningene, har det tatt helt av. Det siste døgnet oppleves som surrealistisk, sier han.

Fra talerstolen etter innledningen, merket Asmundsen raskt hvordan folk nærmest delte seg i to «leire».

– Noen begynte å rope at jeg skulle komme meg av scenen. Jeg ble fortalt at voksne familiefedre ble sinte og trakk barna sine avgårde, for at de ikke skulle høre hva jeg sa. Men det var også jubel og oppmuntrende tilrop, forteller han.

Aasmundsen lot seg ikke affisere under fremførelsen.

Det jeg sa var skummelt, nytt og provoserende. Jeg hevet meg over dem som ropte og buet. Men jeg merket de sinte blikkene etterpå, sier han.

SE OGSÅ: Gikk du glipp av fyrverkeriet

En tale som huskes

Talen har i sin helhet blitt lagt ut på tb.no, hvor den har blitt mye lest og kommentert.

– Talen er spredd og kommentert i andre fora og hos andre organisasjoner også, forteller Aasmundsen.

Av tingene Aasmundsen satte pris på, var at flere eldre kommenterte at dette var første gang de kommer til å huske en 17. mai-tale.

Kritikerne argumenterer med at 17. mai ikke er passende arena for politisk agitasjon eller personlig kampsak.

Aasmundsen fikk mailer om at han var «en skam for landet sitt» og liknende kommentarer. Men den positive responsen var også overveldende. Mange kalte han modig.

– Jeg er veldig takknemlig for all ros. Jeg fikk klem av en prest, som takket for tankene mine, sier han.

LES OGSÅ: Alt fra 17. mai-feiringen

Hyllest til grunnloven

Særlig rørende var tilbakemeldingene fra dem som talen betød noe spesielt for.

– Jeg har fått meldinger fra eldre homofile, som sa at livet deres hadde vært tusen ganger lettere, hvis noen hadde holdt en slik tale da de var yngre. Slike tilbakemeldinger bekrefter at jeg gjør noe riktig. Det føles bra!

Kritikken på at under grunnlovsjubileumet, er det temaer man ikke kan tale om, synes han er rar.

– Talen er en hyllest til den dynamiske grunnloven. At den har utviklet seg gjennom tidene, gjør at jeg kan stå på en talerstol og snakke om disse tingene, sier han.

Jakob får støtte på UREDigert: Det har i aller høyeste grad noe med 17. mai å gjøre!

Han fikk også kritikk på at talen var «jeg»-sentrert.

– Det var 14 «vi» i talen. Mine personlige erfaringer underbygger åpenhetstemaet. Medmenneskelighet er også å dele, sier Aasmundsen.

– Hadde du forventet så sterke reaksjoner?

– Jeg hadde for så vidt det. Man må provosere litt for å få fram et budskap. Jeg ville at det skulle være en tale som folk gikk hjem og snakket om.

Likevel, det var en spesiell følelse å gå av scenen og merke at han plutselig var blitt offentlig eie.

– Jeg brukte grunnlovsdagen, som mange føler sterkt eierskap til. Derfor ble både de negative og positive reaksjonene sterkere, sier han.

SE OGSÅ: Se bildene fra fyrverkeriet

Glad han tok sjansen

Aasmundsen håper talen vil bidra til mer åpenhet og fordomsfrihet.

– Vi må være åpne om ulikhetene, når det gjelder livssyn, religion, kultur og seksualitet. Skal man ikke kunne ta opp disse tingene på en dag hvor folk faktisk lytter? Jeg måtte gripe sjansen når jeg fikk den, sier han.

Til de som beskylder Aasmundsen for å ha en politisk agenda, sier han:

– Overhodet ikke. Temaene; medmenneskelighet, raushet og åpenhet har ingen politisk farge. Det er ekskludering av grupper som er politikk, ikke inkludering; at alle er like skal være en selvfølge.

Han er uansett glad han tok sjansen og kjørte på.

– Jeg ville gjort akkurat det samme igjen; skape debatt om hva Norge og 17. mai skal handle om. Det blir spennende å se om noen tar stafettpinnen videre neste år, avslutter Jakob Semb Aasmundsen.

LES OGSÅ: Les ordførerens 17. mai-tale

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.