Digital støy og digital faste

Per Arne Dahl, biskop i Tunsberg bispedømme. Her fotografert langs Bispeveien. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Per Arne Dahl, biskop i Tunsberg bispedømme. Her fotografert langs Bispeveien. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det er ikke rart at det skorter med blikkontakten i våre dager. Vi er trofaste med vår telefon og troløse mot hverandre. Øyets faste bør bli en eksistensiell utfordring i 2015.

DEL

Er vi mer trofaste mot mobilen enn mot hverandre? Vi nærmer oss fastetiden. Synet vårt må settes på diett hvis vi skal unngå blindhet. Syns-askese er veien til å bli seende både for unge og godt voksne.

Det er fastelavnssøndag i morgen, med fastetidens begynnelse førstkommende onsdag, askeonsdag. Fastelavnssøndag er dagen da sanitetskvinner over hele Norge selger sitt bjerkeris for en god sak, og hvor de fleste av oss har stor glede av kremboller med dryss av melis.

Jeg SER klart for meg både sanitetskvinner, bjerkeris og fastelavnsboller fra barndommen. Men noe nytt har skjedd med synet vårt i løpet av de siste årene: smarttelefonenes erobring av land og folk og vår nye avhengighet av mobilen og de sosiale nettverk.

Øyets faste

Og skal vi først tjuvstarte på fastetiden, bør vi gjøre det med et fokus her på øyets faste.

Tema for samtalen mellom voksne og ungdommer på temakvelden i menigheten var digital støy. Vi snakket om hva de nye smarttelefonene, nettbrettene, Twitter og Facebook gjør med oss, og om fastetiden har noe å lære oss når det gjelder god bruk og misbruk av disse medier.

Alle var enige om at vi faktisk kan bruke disse medier på en god måte, tenke på andre enn oss selv og vise et engasjement til beste for andre. Men viktigst i samtalen ble faren for misbruk. Mange av oss innrømmet at vi altfor ofte fyller ledige hull i tilværelsen med å kikke på nyheter, søke oss fram i den virtuelle virkeligheten, gjøre henvendelser til Facebook-menigheten og lar oss behage av de «smarte» telefonene.

Derfor snakket vi om hva dette gjør med oss som individer og fellesskap i form av rastløse, oppstykkede dager og samlivsopplevelser på sparebluss. En av gjestene fortalte at han har hørt om besteforeldre som var så irriterte på barnebarnas smarttelefonbruk når de var på besøk at de nå hadde inngått avtale om deponering av telefonene på en nylaget hylle i gangen til dette bruk. Endelig fikk de tid til å snakke sammen, spille Ludo, se film og møtes.

Eller for å følge biskop Georg Hilles råd til unge mennesker i et intervju med Vårt Land nylig: «Se på hverandre, hør på hverandre og ta på hverandre!» Det handler om et ekte fellesskap hvor vi sier nei til det som ødelegger et ja. For denne familien ble et begrunnet nei fra besteforeldrene et ja til seg selv og et ja til et større fellesskap.

All grunn til å rope varsku

I den siste tiden har jeg møtt par som forteller hvordan smarttelefonene er i ferd med å føre til energilekkasje i samlivet. «Vi sitter i hver vår stol med forskjellige Facebook-venner og bruker tid og krefter på å dyrke menigheten der ute istedenfor å investere i hverandre.» Det er all grunn til å rope et varsku!

Prester forteller meg om økende irritasjon på bruken av smarttelefoner i kirkerommet. En ting er at vi glemmer å slå av telefonen og opplever at de såreste eller helligste øyeblikk blir ødelagt av forurensende lyd. En annen ting er at folk, også i kirkerommet, driver på med å sjekke meldinger, sport og nyheter og sende sine meldinger. Du ser det godt fra prekestolen av det gamle slaget, og du ser det under kjedelige taler i lystig lag.

Sånn sett er det slett ikke rart at det skorter med blikkontakten for tiden. Vi er trofaste med vår telefon og troløse mot hverandre. Øyets faste bør bli en eksistensiell utfordring i 2015.

For mange år siden leste jeg den utfordrende fasteboken «Øjnenes faste» av den danske teologen Svend Bjerg. Han påviser hvordan våre synsvaner har endret seg dramatisk fra middelalderens fokusering på de få og viktige bilder til vår tids digitale mylder av synsinntrykk som etterlater oss som containere for digital forsøpling.

Ifølge Bjerg kan fasten få en ny vitalitet hvis vi trener oss på å forsake den onde og samtidig feste blikket på den kampen Jesus kjempet i sin lidelse og død. Da kan blikket vårt renses så vi kan se liv i lidelsen og lys i mørket. I sine kloke refleksjoner snakker Bjerg om tre sider ved Øjnenes faste.

Det ene er det sosialetiske blikk som handler om solidaritet og at vi ser hverandre. Det andre handler om å se den skjulte meningen bak Jesu lidelser, det store mysterium som bringer forsoning nær til alle som tror. Det tredje handler om å trene opp det indre blikk så vi kan ane hva Jesus stedfortredende gjerninger handler om.

Kjærlighetens blikk

Når jeg leser Bjerg får jeg lyst til å hvile blikket på noe annet enn flyktige bilder og mylderet av nettnyheter på smarttelefonen. Synet av et ikon og et krusifiks er fastetidens øyemål. Synet av et barn, synet av en ungdom, ektefellens ansikt og kollegaens bekymrede panne er livsviktige mål for blikket.

Uten kjærlighetens blikk forkommer vi. Fastetidens nødvendige nei for å kunne erfare et skikkelig ja blir eksistensielt avgjørende for oss selv og våre fellesskap. Hvis ikke vi styrer sanseinntrykkene styrer de oss. Nå er vi i ferd med å mette våre øyne med så mange uvesentlige glimt at vårt fastehåp er å sette synet på diett.

Artikkeltags