Hypersjelden og kongelig

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

TØNSBERG: Denne lille tønsbergenseren trenger ikke innbille seg at den er noe. Den er virkelig noe! Som prioritert art har den fått sin egen fredningsforskrift, fastsatt ved kongelig resolusjon.

DEL

Bille er et gammelt (dansk) adelsnavn. Helt uavhengig derav, har billen eremitt (Osmoderma eremita) fått Kongen som sin høye beskytter, etter at den som en av åtte truede arter har fått status som prioritert art, i medhold av naturmangfoldloven av 2009. Som sådan har den også fått en egen fredningsforskrift, som ble vedtatt av Kongen i statsråd forrige fredag. Fylkesmannen i Vestfold er forvaltningsmyndighet for fredningen.

Del på Facebook

Funnet ved en tilfeldighet

Billen eremitt hadde ikke vært observert levende i Norge på godt over 100 år. Den sto oppført som antatt utdødd på den første norske rødlista fra 1998 over sårbare og truede arter. Men antakelsen om at den var utdødd viste seg noe overdrevet...

Sommeren 2008 får Magne Flåten fra Nøtterøy øye på en svær bille på en gravstein på Tønsberg gamle kirkegård. Den naturinteresserte og kunnskapsrike mannen ante straks at det var en helt spesiell bille. Han puttet den i b(r)illeetuiet sitt, tok den med hjem og gransket diverse oppslagsverk. Så konsulterte han eksperter, og de bekreftet Flåtens mistanke: den forsvunne eremittbillen var gjenoppdaget lys levende, etter mer enn 100 års tilsynelatende fravær fra norsk fauna.

I siste liten

Flåten oppdaget billen i grevens tid; det vil si et par måneder før de gamle, hule asketrærne den bor i etter planen skulle felles, i forbindelse med rehabilitering av Tønsberg gamle kirkegård.

LES OGSÅ: Så ensom i Tønsberg

Da funnet ble kjent, ble et av trærne den bor i plyndret av samlere. Flåten oppdaget dette og sørget for at en haug med vedmuld og mange larver som var havnet på utsiden av treet ble brakt tilbake til sitt rette element og åpningen i treet murt igjen. Miljøvernmyndighetene sørget deretter for at billen i all hast ble midlertidig fredet, gjennom en forskrift av 22. august 2008.

Som følge av fredningen gjorde kirkevergen i Tønsberg velvilligst om på de deler av rehabiliteringsplanene for kirkegården som angikk billens leveområde; de hule asketrærne forblir stående. Disse gamle askene er nylig beskåret. Flåten opplyser at det er for at trærne skal leve lenger, slik at eremittbillen kan bo i dem så lenge som mulig.

Langsiktig perspektiv

Ikke nok med det. Her tenkes og planlegges det svært langsiktig. Asketrærne blir kanskje et par hundre år gamle, og de som står på kirkegården antas allerede å være rundt 150 år. For å imøtekomme behovet for nye billeboliger i fremtiden, skal det blant annet plantes eiketrær i forlengelsen av dagens askeallé.

– Det sies at eiketrær vokser i 300 år, skranter i 300 år og dør i 300 år, og de kan stå enda lenger enn det og gjøre nytte for seg som levested for mange småkryp. Når de har stått i cirka 70 år bør de påføres skader, slik at det går råte i dem og oppstår hulrom. Først da kan eremitten flytte inn, forteller Magne Flåten.

Stor leteaksjon

Eremittbillen er en art som det har vært søkt aktivt etter over lang tid i Norge. Blant annet gjennom ulike kartleggings- og forskningsprosjekter fra Vest-Agder til Halden. Men da den ble oppdaget i Tønsberg var det altså ved en tilfeldighet.

Etter funnet har det vært søkt intensivt etter eremitt i andre grupper av gamle, hule løvtrær i Tønsberg og andre steder i Vestfold, samt i Østfold. Feierkamera er brukt til å filme inni trærnes hulrom. Men så langt er billen ikke funnet andre steder enn på Tønsberg gamle kirkegård.

LES MER: Nytt liv for «utdødd» bille

Kritisk truet

Eremitt er klassifisert som kritisk truet i «Norsk rødliste for arter 2010». I den nye forskriften for arten fastsettes forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse, og forvaltningsmyndigheten kan også iverksette skjøtselstiltak for å bevare den.
Eremitt finnes spredt i Europa og det antas at den største gjenlevende bestand finnes i det sørlige Sverige. Arten anses som truet i hele sitt utbredelsesområde.

Verden over utryddes arter i stadig høyere tempo, og ifølge den kongelige resolusjonen regnes dette som en av de største miljøtrusler verden står overfor.

– På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Fylkesmannen i Vestfold laget et utkast til en nasjonal handlingsplan for eremitt. Fylkesmannen har også, i samarbeid med fagmiljøer, kartlagt bestanden på kirkegården og søkt etter arten andre steder. Ikke minst har vi samarbeidet godt med kirkevergen om skjøtselstiltak, sier Erik Blomdal, naturforvalter hos Fylkesmannen i Vestfold.

Artikkeltags