– Ikke alle kan behandles

ÅPNING: Fagdirektør Arne Repål i Psykiatrien i Vestfold håper på mer stabilitet, både blant ansatte og pasienter, når Vivestadkollektivet flytter til Nøtterøy om et par år.
 Foto: Anne Charlotte Schjøll

ÅPNING: Fagdirektør Arne Repål i Psykiatrien i Vestfold håper på mer stabilitet, både blant ansatte og pasienter, når Vivestadkollektivet flytter til Nøtterøy om et par år. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

TØNSBERG: – Det er en kjensgjerning at ikke alle tunge misbrukere kan hjelpes. Det samme gjelder andre pasientgrupper, for eksempel kreftpasienter.

DEL

Fagdirektør Arne Repål i Psykiatrien i Vestfold (PiV), som også har ansvaret for rusbehandlingen, har fulgt siste ukers debatt om Vivestad-kollektivet tett.

Ferske tall fra Vestfoldklinikken viser at 35 pasienter er blitt utvist fra Vestfoldklinikken siden 2009, mens over 60 pasienter har droppet ut mot enhetens anbefaling.

– Misbruks- og avhengighetsproblematikk er tilstander preget av tilbakefall. Spør du tidligere storrøykere som har sluttet, vil svært mange fortelle at gjentatte «sprekker» var en del av bildet, før vedkommende klarte å slutte. Ved kombinasjonen av rusmidler, psykiske plager og store sosiale problemer er denne utfordringen selvsagt enda større, sier Repål.

– Når rusen letter, kommer de andre problemene tydeligere fram.

Vanlig at rusen flyter

Fagdirektøren sier rett ut at pasienter som ruser seg i et behandlingsforløp, er regelen og ikke unntaket. Det samme er tilfelle med behovet for flere innleggelser.

Mange oppnår resultater målt i reduksjon av rusmidler og bedret psykisk helse først over tid, og etter flere lange behandlingsperioder.

LES OGSÅ: Holdt Vivestad-tilsyn på kontor på Nøtterøy

Dilemma

– Det kan virke som en selvmotsigelse å skrive ut eller utvise pasienter fordi de har symptomer på det de lider av. Likevel er det vanskelig å overse den negative effekten rusing har på resten av miljøet. Det er klart uheldig at pasienter som befinner seg i en fase med reelt ønske om å slutte, og er blitt rusfrie, opplever rusing i behandlingsmiljøet.

LES OGSÅ: – Vi kaller bare Vivestad for Hvilestad

Krever gjennomgang

– Pasienter som har stått fram den siste tider hevder at det er mer rusmidler i omløp på Vivestad enn på gata. Mange etterlyser aktiv behandling som blant annet arbeidstrening. Hvilke grep kommer ledelsen i PiV til å ta?

– For det første vil jeg som fagdirektør be ledelsen ved Vivestad-enheten foreta en gjennomgang for å se om de har lykkes med å gjennomføre det behandlingsopplegget det er lagt opp til. Dernest håper jeg mye vil bli bedre når institusjonen, ifølge planene, skal legges ned på Vivestad og overføres til et nybygg på Skjerve i 2013.

LES OGSÅ: – Vivestadkollektivet gjør vondt verre

Kjede

– Vi vil da i langt større grad kunne differensiere behandlingstilbudet. Et annet mål er å få til en mer helhetlig behandlingskjede.

– Jeg tror at flyttingen vil føre til mer stabilitet i både personalgruppa og i pasientgruppa.

Repål er også opptatt av skadereduksjonen. Også her er utfordringene mange.

LES OGSÅ: Ruspasienter går til streik

Fri tilgang

For en par år siden var han på besøk i en såkalt mikrobolig for folk med rusproblemer i Randers i Danmark. Det var et forsøksprosjekt.

– Her kunne folk ruse seg så mye de ville, uten å bli kastet ut. Når de hadde behov for hjelp, ble de kjørt rundt til ulike instanser. Ifølge politiet medførte den nye modellen mindre ordensforstyrrelser. Helsevesenet rapporterte om færre innleggelser. Pasientene vi snakket med var fornøyde.

– Jeg synes det er trist å se på livet til de tunge misbrukerne her til lands. Vi har ikke lykkes rent ruspolitisk.

– Kunne du tenke deg en lignende modell for denne gruppa som den du beskriver i Randers?

– Det har jeg ingen god formening om.

Artikkeltags