– Jeg ville reparere min egen barndom

Nina og Sigmund Sontum.

Nina og Sigmund Sontum.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Nina Sontum fant ut at det var savnet av faren som styrte valget av partner.

DEL

Begge har vi som individer og som par kjempet mange kamper og etter hvert funnet våre nøkler, som vi gjerne deler. I dagens spalte gjengir vi litt av Ninas personlige historie som ble sendt på NRK P1 i programmet «Mellom himmel og jord» i 2009 – «Jeg tror på at vi er gaver til hverandre!»:

Av egen erfaring vet jeg det er lett og fristende å legge ansvar utenfor seg selv. Det er jo på grunn av deg at det er vanskelig for meg... eller?

Jeg startet en indre oppdagelsesreise for snart 25 år siden, da jeg traff min nåværende mann. Da hadde jeg allerede brutt ut av første ekteskap og blitt deltidsmamma.
 

LES OGSÅ: «Barn med ADHD trenger kanskje ikke å dra til New York»

Jeg ante ikke da, at jeg gjennom valget av partner ubevisst søkte etter å «reparere» min egen barndom. Min barndom var preget av lengsel etter pappa som skilte seg fra mamma da jeg var 2 år. Avvisning og redsel for å bli forlatt igjen, var temaer som jeg ubevisst slet med.


Så – med mange udekkede barnlige behov møter jeg en mann som utfordrer det som er sårest. I mangel av selvinnsikt forstod jeg ikke hva som lå bak det voldsomme sinne jeg kom i kontakt med, når jeg gjenopplevde avvisning i de aller fleste sammenhenger. Jeg følte meg ofte som et barn, ble irrasjonell og urimelig. Og jo sintere jeg ble, jo mer avvist ble jeg naturlig nok.

LES OGSÅ: Snart vet Line Kathrine om deres DNA matcher

Med god hjelp av bevisstgjørende terapi kunne jeg etter hvert sette ord på hva det egentlig handlet om, og da ble jeg ikke avvist. I dag kan jeg se tilbake på nyttig bearbeiding som var verdt strevet!

Det var ikke en ny far jeg søkte, men en likeverdig partner. Da måtte jeg slutte å oppføre meg som ei lita jente, og det gav meg muligheten til å «vokse opp».


De fleste av oss har bagasje og livserfaringer som gir oss utfordringer i møte med hverandre. Mange gir opp underveis og finner nye partnere, for ofte å gjenta samme ubearbeidede mønstre.

Så – hvordan kan du når du blir utfordret, vende det til læring og ny innsikt?


I konflikter tenk etter; hva er det som trigger deg? Og hva er det du sier og gjør, som trigger din partner? Mange av oss blir sinte for å beskytte de sårede følelsene bakenfor. Det kan være du finner forståelse, ved å kikke på din egen historie.

Ett annet eksempel: hvis du i oppveksten fikk høre at det du mente alltid var feil, vil dette sannsynlig utløse en trigger når du opplever denne holdningen hos en partner. Med rette blir du sint, men sinne rettes ubevisst mot feil adressat. Sjansen for at du opplever empati er større om du klarer å formidle, at dette gjør meg sint, for den holdningen opplevde jeg hjemmefra og det var og er nedverdigende.

Når vi ikke forstår og ser sammenhenger, handler vi ofte barnslig og irrasjonelt og kranglene blir destruktive. Hvordan har jeg det egentlig? Er jeg misfornøyd? Utrygg? Redd eller trist? Å få tak i følelsene er en treningssak. Og jeg har faktisk rett til å føle det jeg føler.

LES OGSÅ: Kaya droppet konfirmasjonen for å bli gatemegler

Når vi «eier» følelsene bak fasaden uten å bebreide, kan vi berøre hverandre følelsesmessig, skape nærhet og bli enda helere. Vi mennesker er så sammensatte og fasinerende, og dessverre snyter vi oss selv og andre ved å ikke leve ut det oppriktige.


Jeg tror på sammenhengen mellom hva vi har med oss i bagasjen og hva vi ubevisst søker, når vi leter etter en partner. Det kan være en trøst at det ligger et stort potensiale for vekst, både individuelt og for parforholdet. Veksten starter når begge er klare til å ta mer ansvar for egen følelsesmessige bagasje og slutter å skylde på den andre.

Alle har vi våre historier, som vi først og fremst trenger å akseptere. Vi oppfordrer ikke til å grave i det gamle, men vi kan positivt bruke hverandre til å få tak i hva som er nyttig å bearbeide. Våre partnere og andre i våre omgivelser, fortjener ikke å få urettmessig skyld for noe som tilhører historien.

Vi tror på at vi er gaver til hverandre!

Artikkeltags