Tennbriketter som gir mening

Laura Hiltunen og Ole Opsal er godt i gang med dagens produksjon. Til høyre gir Thomas MacKinnon, daglig leder i Frelsesarmeens Rusomsorg i Tønsberg, en hjelpende  hånd.

Laura Hiltunen og Ole Opsal er godt i gang med dagens produksjon. Til høyre gir Thomas MacKinnon, daglig leder i Frelsesarmeens Rusomsorg i Tønsberg, en hjelpende hånd. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Hvis du trodde at tennbriketter er et samlebåndsprodukt, må du tro om igjen.

DEL

TØNSBERG: Bare spør Laura Hiltunen. Hun er med i et team som lager tennbriketter. Hun gjør sin del av jobben med kjærlighet og omtanke.

For et års tid siden startet Frelsesarmeens Rusomsorg i Tønsberg det som kalles Prosjekt Jobben i den landsomfattende organisasjonen. Det gir brukerne arbeidsoppgaver som er relevante, nyttige og meningsfylte, gjerne også inntektsbringende. De spenner fra vedlikeholdsoppgaver på huset til produksjon av salgsvarer.

Avispapir og stearin

Det de startet opp med her i Tønsberg, og som nå vokser, er å lage tennbriketter. I all beskjedenhet må vi få nevne at ferdigleste, formoder vi, utgaver av Tønsbergs Blad er et hovedråstoff i tennbrikettene, som Fretex i Tønsberg nå selger 10–15 poser av hver dag.

– Hvis det fortsetter må vi stå på, sier daglig leder Thomas MacKinnon i Frelsesarmeens Rusomsorg i Farmannsveien.

I et arbeidsrom sitter Laura Hiltunen (29) og Ole Opsal (48) ved et bord og bretter og ruller avispapir; en og en avisside brettes sammen på en bestemt måte. Når den siste bretten er laget, ruller de papiret sammen til små ruller som de knyter en hyssing rundt. Laura lager en sløyfe, så tennbriketten ser ut som en liten gave.

– Det er en liten kjærlighetshilsen fra meg, sier Laura blidt.

– Det er gøy å tenke på at vi lager noe nyttig og som gjør at folk kan kose seg ved peisen. Og så får vi noe positivt å gjøre og noe annet å tenke på, sier Laura videre.

– Ikke en stressjobb

Etter bretting, rulling og sammenknyting, legges de små rullene i en gryte med varm stearin. Etter noen minutter tas de opp og legges til tørking en stund. Så pakkes de i poser som bringes til utsalgsstedene, Fretex på Torvet og Kiwi på Foyn.

– Kiwi Foyn er den første Kiwi-butikken i Norge som selger produkter fra Prosjekt Jobben, forteller miljøterapeut Kjell Richard Landaasen.

I starten gikk Prosjekt Jobben mandag og onsdag. Brukerne ville gjerne ha en dag til, og nå er fredag også en Jobben-dag.

For de 24 beboerne i internatet i Farmannsveien er det frivillig om de vil delta i Jobben. Etter hvert som tiden er gått, og de ser at andre beboere trives og blomstrer med oppgavene, er det flere som har villet være med, og enda flere som tenker på saken. Her blir ingen presset.

– Det ække no'n stressjobb akkurat. Og så får vi litt penger for det. Vi får betalt etter endt arbeidsdag hver dag, sier Ole.

– Skaper stabilitet

– Vi har holdt på med Prosjekt Jobben et års tid. Det unike her i Tønsberg er at vi har satt i gang Prosjekt Jobben her på huset. Det er rammemessig trygt for dem som er her. Vi merker også at prosjektet skaper stabilitet og ro på huset, sier MacKinnon.

– Jeg grua meg da jeg begynte, men så fant jeg ut at det var greit. Jeg har litt sosial angst, men har ingen angst på jobb. Det går bra, for folk her er trivelige, sier Laura Hiltunen.

Artikkeltags