Sjuåringen til parkinsonrammede Lise Flakstad (47) stirret med store øyne da politiet nektet henne å kjøre videre. Butikkpersonalet hadde anmeldt trebarnsmoren for å være rusa.

– Jeg har tålt det meste i de sju årene jeg har vært syk. Men denne episoden rammet veldig hardt. Jeg gikk rett ned i kjelleren, sier Flakstad.

Den tidligere sosiallæreren ved Byskogen skole ønsker å stå fram etter den ubehagelige og vonde episoden. Hun vil fortelle omverdenen om hva Parkinson-pasienter har å stri med i hverdagen.

Hun håper folk kan vise mer forståelse for en snikende sykdom som slår bena under mennesker i alle aldre. For det er ikke første gang hun blir beskyldt for å være ruspåvirket.

Stoppes i døra

– Er jeg på by’n med venninner, og påtar meg rollen som sjåfør, blir jeg ofte stanset av dørvaktene. Først når vennene forklarer at jeg har Parkinson, slipper jeg inn, og får en beklagelse.

Fordi blikket hennes kan virke noe sløvet på grunn av Parkinson-medisinene, hender det at rusmisbrukere spør om de kan få kjøpe dop. Selv er hun utstyrt med en stor porsjon svart humor, noe hun mener er helt nødvendig for å stå oppreist.

– Parkinson er befengt med mange myter. Men når en butikkansatt på et kvarter kan dømme et menneske for å være ruspåvirket og ikke syk, og tilkaller politiet, er grensen nådd, mener Lise.

For noen dager siden var hun innom en butikk på Kilen for å handle. Hun hadde vært på besøkt hos gode venner, og hentet sin sju år gamle datter på skolen. Datteren på 13 år var også med.

LES OGSÅ: Lagde stamceller av vanlige celler

Ydmykende

Da hun kom ut, sto politiet der.

– Jeg ante fred og ingen fare. Det var veldig ubehagelig, ikke minst for døtrene mine. Den yngste spurte om politiet trodde at parkinsonpasienter var tyver eller spioner.

Halvannen time sto mor og barn utenfor butikken, mens politiet kartla Lise i forhold til sykdommen hennes. Datteren på 13 sa det føltes som tre timer. Folk som passerte vekslet blikk, og det føltes veldig ydmykende for Lise. Hun opplevde situasjonen som en gapestokk.

Til slutt fikk politiet tak i de nødvendige opplysningene. Lise synes politiet oppførte seg proft.

– Misforståelsen ble oppklart, og jeg kunne endelig kjøre hjem.

Ifølge Lise har hun ingen problemer med bilkjøring. Hun slipper å fornye sertifikatet årlig, slik enkelte andre pasientgrupper må.

Dagen etter den vonde episoden på Kilen, oppsøkte hun forretningen, og leverte tilbake varene hun hadde kjøpt. Det lot seg nesten ikke gjøre. Nok en gang ble hun møtt med mistro og skepsis.

LES OGSÅ: 25-årsjubileum for Parkinson-foreningen

Ingen unnskyldning

–Jeg hadde i det minste forventet en unnskyldning. Den kom aldri.

Lise Flakstad har etter gjentatte oppfordringer påtatt seg vervet som leder i Vestfold Parkinsonforening.

– Jeg må være sterk, for det er så mange som trenger meg. Vi har flere viktige saker som vi kjemper for. Det skal ikke være slik at du må se sånn eller sånn ut for å bli ansett som et likeverdig menneske.

I likhet med de fleste Parkinson-pasienter går Lise på medisinen Requin. Den hjelper mot skjelvingene, som er et av de vanligste kjennetegn på Parkinson. Medisinen har mange bivirkninger, og trigger lystsenteret i hjernen.

– Det kan få uheldige konsekvenser, som spillegalskap og andre besettelser. De som sliter må våge å søke hjelp og tørre å snakke om det. Selv responderer jeg bra på medisinen. Dette er en sykdom du ikke dør av, men med, sier hun.

– Mitt høyeste ønske er å få lov til å være Lise, at folk tør å spørre, da skal de få svar.

Da hun sluttet som sosiallærer på Byskogen fortalte hun åpent ut om sykdommen. Stadig er elevene innom på besøk, noe hun setter stor pris på.

LES OGSÅ: Kommunen sier nei

– Et «lite» handikap

Lise bor et steinkast fra vannet i et trivelig hus i Moloveien på Ringshaug. Den beste medisinen inntar hun når hun setter seg på sanddynene, og lar blikket vandre utover sjøen:

– Jeg tenker at jeg har jo bare et «lite» handikap. Jeg skal vare lenge, og jobbe med det jeg kan best akkurat nå – sykdommen min. Det er mye bedre enn å sette seg ned og bli bitter, noe som til tider kan være vanskelig på grunn av uforstand, sier hun.

– Hun fikk kjøre hjem

– Jeg kan bekrefte at vi sjekket ut denne personen. Det er vi pliktige til når vi får slike henvendelser, sier operasjonsleder ved Vestfold politidistrikt, Åge Haakonsen.

Han var selv på vakt denne dagen, og husker forholdet godt. Haakonsen forteller at saken rutinemessig er videresendt til fylkeslegen i Vestfold til videre behandling.

Utover det har han ingen kommentarer.

– Fikk hun kjøre hjem etter episoden?

– Ja, så vidt meg bekjent kjørte hun bilen hjem.