Sjekk som endene koser seg

NYTER Å BADE: Endene fra Gunnarsbø elsker å bade, selv når det er kaldt ute. Her er noen oppi badebåten allerede, mens de tre siste gjør seg klare til å hoppe oppi. Vemund Støyva (til venstre) og Raymond Tveiten, to av dem som steller dyra, synes det er artig å se på når endene bader. Foto: Harald Strømnæs

NYTER Å BADE: Endene fra Gunnarsbø elsker å bade, selv når det er kaldt ute. Her er noen oppi badebåten allerede, mens de tre siste gjør seg klare til å hoppe oppi. Vemund Støyva (til venstre) og Raymond Tveiten, to av dem som steller dyra, synes det er artig å se på når endene bader. Foto: Harald Strømnæs

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

FØYNLAND: Endene fra dammen på Gunnarsbø stortrives i sitt vinterkvarter på Føynland.

DEL

Alle ni lever i beste velgående og er både tammere og mer velfødde nå enn da de kom.
Om en måned eller to kommer endene tilbake til dammen i Gunnarsbøparken, der de er en attraksjon for store og små vår, sommer og høst.

Sist høst unnslapp de så vidt slaktedøden – Tønsberg kommune hadde ikke noe sted å ha dem på vinterstid. Da Tønsbergs Blad skrev om deres manglende fremtidsutsikter, forbarmet gårdbrukerparet May og Arvid Gyth-Dehli på Føynland seg over dem og åpnet fjøset, egentlig stallen, for dem.

Del på Facebook

Badeender

Ved siden av kaniner, sauer og høns har endene tilbrakt vinteren i en lun binge. Men i motsetning til sine naboer har de også vært ute og badet i en gummibåt to-tre ganger i uken. De badet mens Tønsbergs Blad var på besøk. Maken til badeglede skal det godt gjøres å finne!

– På det kaldeste har de vært ute og badet i 13 minusgrader. Det har gått helt fint, sier Arvid Gyth-Dehli.

Noen av endene er blitt ganske så gule i fjærdrakten. De ser nesten ut som gule badeender.

– Det gule i fjæra er fett som beskytter mot kulde og får vann til å prelle av, forklarer Arvid Gyth-Dehli.

Spiser godt

Gunnarsbø-endene har fri tilgang til mat og spiser godt i sitt vinterkvarter, der brukere i Grønt Tiltak deltar i det daglige dyrestellet.

– Endene er blitt tammere, de er blitt mer vant til folk, sier Arvid Gyth-Dehli.

De har likevel bevart sin medfødte skepsis til mennesker; de kikker seg vaktsomt rundt før de tar sjansen på å vralte forbi oss.

Egg og unger

Hunnene legger mange egg. Andeegg er en god del større enn hønseegg.

– Det blir veldig god eggerøre av andeegg, sier May Gyth-Dehli.

– En som henter egg her har klekket ut ni andunger, forteller Arvid Gyth-Dehli.

FØLG TØNSBERGS BLAD PÅ FACEBOOK:

Artikkeltags