Etter at sønnen i løpet av de første skoleårene hadde prøvd tre ulike skoler, fått en ADHD-diagnose og et ni måneders opphold på behandlingssenter for å forstå seg selv, måtte pappa Roger Timm gripe inn.
Faren tok med seg sønnen Nicolas til skolen Mentiqa i Ålborg i Danmark. Den er tilpasset begavede barn.
Nicolas hadde ikke ADHD. Han trengte ikke ritalin og tilsnakk. En evnetest viste at han har meget høy intelligens.
OPPDATERT: Bystyret sa ja til friskole for evnerike barn
– Han var ni år og testet som en 17-åring på enkelte deltester, men nærmere som en seksåring på det emosjonelle. Testen ble tatt da han var dypt deprimert, sier pappa Roger Timm.
Som tiåring ble Nicolas medlem av foreningen Mensa, som består av personer med høy intelligens. Han trengte å få bruke evnene sine, å treffe likesinnede.
– Nå har jeg et lykkelig barn
– Etter fire uker på Mentiqa falt Nicolas til ro. Nå har jeg et lykkelig barn med sosialt nettverk. Et barn med venner. Siste test på det emosjonelle ga resultater som en 14-åring, noe som tyder på bedre trivsel, forteller pappa Roger Timm på telefon fra Danmark.
Han er selvstendig næringsdrivende og pendler til Norge med jevne mellomrom. Det er ikke bare bare å flytte til et annet land. Å flytte en hel eller halv familie for at barnet skal få en skolegang.
Derfor søker stiftelsen Imprigo nå om å få starte en lignende skole i Norge. De har opsjon på lokaler hos Slottsfjellskolen og har søknad inne hos Utdanningsdirektoratet for å få starte opp fra neste skoleår.
Skolen med navnet MentIQ-Olympus henvender seg til evnerike elever fra 1. til 10. trinn, og kan bli den første i sitt slag i Norge.
Les også: Vil lage skole for evnerike barn
Arnfinn Rismoen er rektor på Mentiqa der Nicolas går, og fronter etableringen her i landet.
– Vi får fryktelig mange henvendelser og hører grusomme historier. Mange barn som kommer hit er trivselsmessig fullstendig i ubalanse, de har aldri blitt forstått eller møtt. De er vant til å måtte holde kjeft. Vi lar oss imponere og viser interesse for barnets kunnskap. Det snur barnet, forteller Rismoen.
– Mange mister skoleinteressen og potensialet deres kommer ikke fram, sier Rismoen.
Etter fire uker på Mentiqa falt Nicolas til ro. Nå har jeg et lykkelig barn med sosialt nettverk. Et barn med venner.
Flytting skaper kaos
At norske familier flytter til Danmark for å la barnet sitt gå på en skole som møter dem på deres premisser, omtaler han som et desperat forsøk på å få ting til å virke.
– Men om det blir orden på skolegangen, blir det kaos på andre områder. Å stå uten jobb, eller å måtte dele opp familien er kaotisk det og.
Det hadde vært langt enklere for familien om de kunne dra til en skole i Norge.
– Vi er opptatt av å ligge nær jernbanen, så det er enkelt å komme til oss fra flere steder, sier Rismoen.
Hva Tønsberg innstiller på har betydning for om Impigro får klarsignal fra direktoratet til å starte skolen. I utvalget for oppvekst og opplæring vendte flertallet tommelen ned. På onsdag skal bystyret si sin mening.
Landet rundt venter familier i spenning. De har en sønn eller datter med lik historie som Nicolas. De har forsøkt og forsøkt igjen i den offentlige skolen. Nå ser de mot Danmark. Eller kan det være at de slipper å dra så langt. Holder det å dra til Tønsberg?
Les også: - Foreldre er redde for å si at de har evnerike barn
– Redning for sårbare barn
Et sted i Vestfold sitter en far og venter. Han lider med barnet sitt. Han har alltid heiet på enhetsskolen, men for hans ene barn går det ikke bra. Men faren har ikke gitt opp. Han har skrevet brev til politikere i bystyret i håp om at de skal se behovet for MentIQ Olympus. Han skriver:
«Som en ivrig tilhenger av enhetsskolen må jeg med sorg erkjenne at tilpasset opplæring ikke fungerer for alle. Vi har ikke opplevd at den har fungert for ett av våre barn. Det gikk i stå for vår gutt allerede det første året. Etter det har vi slitt.
Vår gutt har svært gode evner i språk og begrepsforståelse. Han har ingen interesse eller glede av ballspill og aktiviteter med mange andre barn. Manglende mestringstro, vegring og angst er det vi ser etter årene på skolen. Han lider hver dag. Han gruer seg til å gå på skolen hver eneste dag. Vi klarer ikke å fysisk levere han på skolen uten at han blir båret inn til ville protester. Han spiser ikke på skolen og spiser dårlig hjemme. Han tør ikke gå på do på skolen. Han har knapt skrevet et ord eller et tall på skolen det siste året. Dette er en sensitiv gutt med høy intelligens som trenger et tilbud – selv om vi må betale for det.
En skole for evnerike barn i Tønsberg i regi av MentlQ-Olympus vil være til stor hjelp for vårt barn. Vi oppfatter ikke dette som en eliteskole, men et tilbud om tilpasset opplæring for dem som krever en annen tilnærming til læring enn det tilbudet vi har fått til nå. Skolen MentlQ-Olympus er ikke et tilbud for evnerike og svært sårbare barn kun i Tønsberg kommune. Dette er redningen for meget sårbare barn i hele fylket.
Et tilbud slik som i Danmark har vært vår drøm og håp siden vi hørte om dette for første gang tidligere i høst.
Vi samarbeider med skolen og PPT om hans utfordringer. Det fungerer allikevel ikke. Problemene er store for oss, uoverstigelige for gutten vår.
Jeg oppfordrer dere til å tenke gjennom standpunktet til Kommunaldirektøren en gang til. Det er min sønns og hans likesinnedes framtid som står på spill. Si ja til etablering av MentlQ-Olympus i Tønsberg.»
(Brevet er forkortet. red anm.)
– Men kristne får tilbud
– Politikerne aksepterer en toppidrettssatsing, men ikke en satsing på evnerike barn. De barna får ikke tilbud i dag, men er du kristen så får du tilbud, sier faren som vil være anonym av hensyn til sønnen.
Tønsberg har to kristne friskoler, Elihu og Granly.
I tillegg har kommunen profilskolen Wang Ung med idrettsfokus og Montessoriskolen på Jareteigen.
Fra ensomhet til tilhørighet
– Problemet i Norge er at det ikke finnes kompetanse på disse evnerike barna. For enkelte holder det med tilrettelegging. De mer ekstreme treffer så få andre, de føler seg så alene at de går i kjelleren, forklarer pappa Roger Timm.
– Nicolas var totalt deprimert og ville ikke leve. Det fine nå er at han vil på skolen. Han føler tilhørighet og er en lykkelig gutt. Her treffer han andre barn med avansert humor, han får fortelle og blir lyttet til. De har fag som retorikk, filosofi og tre språkfag. De har nesten ikke lekser. Da spør jeg: Hva er galt med å få en slik skole i Norge? sier pappaen og tilføyer:
– Heter du Martin Ødegaard og er flink i fotball løftes du fram. Disse barna hører vi ikke om før de tar en pris i fysikk. Da er de norske igjen.
Trives på alle måter
Det er andre året Nicolas Timm går på Mentiqa. Han trives godt slik han har det nå.
– Det føltes så hjemme å komme hit, noe jeg ikke hadde følt før. Jeg kunne slappe av. Livet var ok for en gangs skyld, forklarer 12-åringen.
Han understreker at å trives er veldig viktig.
– Om du ikke trives går alt annet i vasken. Den største forskjellen her er trivselen og at jeg har fått venner. I Norge var det vanskelig å få venner, jeg følte at de ikke forsto hva jeg hadde å si, sier han.
Skolesituasjonen er også en helt annen.
– Her går det fortere, det er tilpasset folk som meg, som har samme problemer og er i samme situasjon. Lærerne er hyggelige. Nå føler jeg meg som en del av folka og det er jeg glad for.
– Hva gjør du sammen med vennene dine?
– Vi snakker, deler teorier, finner på jokes, sånne ting, sier Nicolas Timm.
Han er spent på hva utfallet av søknaden i Norge blir.
– Det er synd at folk må dra til et annet land for å gå på skole. Jeg håper at folkene som styrer alt det her skjønner situasjonen og prøver å få til en skole i Norge.
Heter du Martin Ødegaard og er flink i fotball løftes du fram. Disse barna hører vi ikke om før de tar en pris i fysikk. Da er de norske igjen.
Vanskelig for Høyre
– Det er grusomt for meg å tenke på at Høyre i Tønsberg på grunn av økonomi går inn for rådmannens innstilling om å si nei til MentIQ-Olympus, sier Jan Terje Bakler.
Les også: Høyre sier nei til ny privatskole i Tønsberg
Han driver Fabulinus, et kompetansesenter for høybegavede barn.
– De som trenger det mest, er barna som ikke vil gå på skolen. De som verken treffer sosialt eller intellektuelt og føler at det er seg selv det er noe i veien med. De må finne en arena med sosial og emosjonell tilhørighet. De må finne minst ett barn på samme nivå, se at annerledesheten er de ikke alene om. Det viktigste jeg gjør er å fortelle at det ikke er noe galt med barna, sier Bakler.
– Det er ikke til å legge skjul på at dette er en vanskelig sak for Høyre. Vi stiller oss positive til friskoler men vi har en vanskelig økonomisk situasjon og usikkerhet knyttet til framtidig skolestruktur, sier leder i utvalg for oppvekst og opplæring Ole Sverre Lund (H).
Derfor vil Høyre støtte rådmannens innstilling, og fraråde etablering av profilskolen i Tønsberg.
– Men jeg vil tilføye at vi har stor forståelse for situasjonen enkelte er i, sier Lund.
– Vi er ideologisk positive til friskoler og sier ja, men ikke nå. Det er så mye usikkerhet knyttet til skolestruktur. Om to år er det stor sannsynlighet for at vi kan si ja, sier Rune Sørdal, gruppeleder for Høyre.
Elevorganisasjonen sier nei
– Vi går inn for rådmannens innstilling sier Anne Holm Moe som sitter for Arbeiderpartiet i utvalg for oppvekst og opplæring. Hun føyer til at oppmerksomheten denne saken har skapt er viktig for disse barna og at de må få et godt tilbud i den offentlige skolen.
Leder av Elevorganisasjonen i Vestfold, Eivind Yrjan Stamnes har gått fra skeptisk til helt imot opprettelse av MentIQ-Olympus.
– Vi mener den offentlige skolen skal kunne tilby tilpasset opplæring til alle. Dessuten mener vi at kommunen bør gi etterutdanning til lærere så de står bedre rustet til å gi tilpasset opplæring, sier Stamnes.
– Kan bli et ressurssenter
Suzy Haugan i Venstre er positiv til etableringen av MentIQ-Olympus.
– Dette kan bli et ressurssenter og et spennende tilbud som gjør Tønsberg attraktiv, sier Haugan.
Hun skjønner administrasjonens ønske om å ta vare på økonomien i den offentlige skolen, men understreker at MentIQ-Olympus henvender seg til hele landet og at den på første til tiende trinn tar inn maks 150 elever.
– Vi må tenke på elevene. Impigro som står bak søknaden, skriver at det optimale er at elevene får tilbud i den offentlige skolen, men noen elever og foreldre opplever at de ikke får det, sier Haugan.
– Ja, jeg er tilhenger av en sterk folkeskole, det er der de fleste hører hjemme og får utbytte av å gå på skolen. Men det burde ikke skremme folk bort fra å åpne opp for alternativ for dem som trenger det, sier Arnfinn Rismoen i Mentiqa.
Han tror Norge har en lang vei å gå når det gjelder de evnerike barna.
– Jeg synes det er tankevekkende at det ikke var en eneste representant fra norsk skolesystem ved den internasjonale konferansen om evnerike barn i Odense i august, sier Arnfinn Rismoen.