Utbygging og det politiske miljøet er mine favorittemaer, ja, men det er ganske enkelt fordi interessen min ligger der. I tillegg til kultur, men det er jo ikke viktig her. Jeg driver nettsiden til det lokale Arkitekturopprøret, og jeg var med på å behandle en del utbyggingssaker som politiker. Interessen våknet på den måten. Jeg så også hvordan mange saker skled gjennom «systemet» – men det bør jeg ikke si hva jeg synes om. Ting har forverret seg i byen – i forhold til Arkitekturopprørets verdenssyn – på de korte årene etter at jeg gikk ut av politikken.

De fleste mennesker jeg kjenner mener at utbyggerne har fått altfor stor makt. De synes også at mange politikere gir dem ufortjent stor applaus, noe også dette politikerinnlegget kan tyde på. De fleste mennesker jeg kjenner har trøbbel med å like byen de kanskje har bodd i hele sitt liv, de kjenner seg ikke igjen. De fleste jeg kjenner ønsker seg politikere som lytter til folkets mening – og at de når fram med kravene sine.

LES OGSÅ: Hva skal vi med nettroll når vi har spaltister som Lene Lauritsen Kjølner?

Og så vil jeg oppklare noen ting rimelig klart:

* Jeg har aldri kalt verken politikere eller utbyggere for kriminelle. Det er Bjarøys ord, ikke mine.

* Jeg har aldri beskyldt noen for korrupsjon. De to toppolitikerne tar ikke «lett på» sånt. Nei, det synes jeg heller ikke de skal gjøre, men det er altså ikke mine ord.

* Jeg har aldri navngitt verken politikere eller utbyggere – bortsett fra nevnte Bjarøy nå i siste innlegg, da det var umulig å unngå det. Dermed heller ikke «hengt ut» noen.

* Det er litterære virkemidler og metaforer når jeg sier «kjeppjage ut av byen» og «sette i gapestokk». Altså, ærlig talt, er det virkelig noen som tror at det ville ha skjedd? Hvor får man en gapestokk? På gapestokk.com?

LES OGSÅ: Oligarker, etikk og Tønsbergs Blad

Grenser til sjikane

Og politikerforakt? I alle dager … Det er en lett utvei å slippe unna all kritikk ved å kalle motstandere for nettroll med stygge kommentarer. Politikerhets. En mobber? Av hvem? Hele det politiske miljøet sett over ett? Det er jo rimelig absurd. Da legger man ballen flat, for å si det sånn. Som politiker må man tåle en trøkk. Det er noe helt annet og større å ta til seg kritikken og gjøre en god debatt ut av det. Nå har jeg for så vidt alltid tvilt litt på om enkelte politikere innehar humor og selvironi, og denne greia bekrefter vel at mange ikke har det, men jeg trodde likevel politikerne hadde evne til å lytte litt til folket. I hvert fall på en god dag.

Mener dere virkelig, Anne Rygh Pedersen og Per Martin Aamodt, at jeg kan inspirere voldelige folk til å angripe politikere med mine innlegg i TB? Det er et horribelt og uhyrlig utsagn fra toppolitikere som er ute etter å beskytte sin egen posisjon. Dessuten er det vel å overdrive min rolle sterkt, og det grenser dessuten til sjikane å påstå noe sånt.

LES OGSÅ: Jeg har fått skikkelig kjeft av Hans Petter Bjarøy, og det er jeg veldig glad for

At politikken har trøbbel med rekruttering tenker jeg politikken har skylden for selv. Og som regel sier jeg faktisk: «Det er mange hyggelige folk, mye trivelig, men det er også de som vokter posisjonene sine gjennom tiår, er blindt partilojale og egentlig ikke skyr noen midler».

Avler politikerforakt

Politikken er det mest utakknemlige jeg har drevet med, og det skal kanskje spesielle mennesketyper til for å gå inn i et system der man forventes å mene det samme som gruppen gjør, i alle saker. Og man skal tydeligvis sitte taus som en østers i ettertid, ellers får man ordfører etter seg i mediene med sine medhjelpere.

Med fare for å krenke enda mer enn jeg allerede har gjort, så virker det som mange avgjørelser tas over hodet på «vanlige» folk. Man sier sin mening, men det føles som man ikke når fram. Man får lovnader, men de oppfylles ikke. Og det kan virke som at meningen til enkelte utbyggere veier tyngre enn alle vi andre som bor i denne byen. Bygg popper opp på bekostning av folk som har bodd her hele livet. Sånt er trist og sånt avler – ja, politikerforakt.

LES OGSÅ: Vår lokale variant av oligarker

Men jeg tenker at det fremdeles er en sjanse for å rette opp i skuffelsen mange føler. Man kan begynne å snakke med folk utover eget miljø, man kan lytte til det folk sier og man kan faktisk sette foten ned i utbyggingssaker som påvirker hele byen. Ting som står der for framtiden og som de fleste av oss faktisk ikke ønsker. Men jeg tror altså ikke det kommer til å skje.

Og så tenker jeg at debatt er bra, og det er jaggu bra at en skarve spaltist kan lokke både utbyggere og politikere ut i spaltene. Det ville jo vært morsomt om de gjorde det når de mest kontroversielle utbyggingssakene verserte i tbs spalter også. I stedet for å jobbe i stillhet og håpe at folk glemmer og ting går seg til. Men det aller greieste ville sikkert vært å skremme en brysom spaltist vekk fra avisen for godt.