Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som en viktig del av det litterære kretsløpet har bokbad og scenesamtaler med forfatttere blitt en stadig mer populær formidlingsform for bøker og litteratur. Denne formen for litteraturformidling tok for alvor av her hjemme med Brikt Jensen fra 1984 etter modell av fransk TVs bokprogram ” Apostrophes” med den legendariske Bernard Pivot. Så kom Bokklubbens forfattersamtaler i gamle Torggata Bad i 1991. Først med Gerhard Helskog, så med Eva Bratholm, og siden Anne Grosvold - arrangementer som på mange måter dannet grunnlaget for denne formen for møter mellom forfattere og publikum rundt om i hele landet, altså bokbad eller scenesamtaler.
Vi kjenner dette godt i vårt område også, som for eksempel fra Litteraturuka i Vestfold, litteraturfestivalen på Løkken og bokkvelder i bibliotek rundt om i fylket. Forleden hadde litteraturansvarlig i Aftenposten, Erle Marie Sørheim, en lengre kommentarartikkel der hun kom med påstanden om at slike scenesamtaler og bokbad fungerer som mikrofonstativ for forfatterne. Altså ble tomme og tilnærmet meningsløse. Hun mente at bokbaderne burde lære av Fredrik Solvang og hans debattprogram på TV. At spørsmålene skal være skjerpet og gjerne konfronterende slik at de yter forfatterne motstand. Det er etter min mening total skivebom.
Selvsagt kan opplevelsen av slike scenesamtaler være forskjellig, men å bruke Fredrik Solvang og hans form som modell blir et umulig opplegg. Møtene mellom forfatter og bokbader må etter min mening være en meningsfylt samtale og ikke en konfronterende debatt. Av egen erfaring opplever jeg at når den som leder samtalen, er grundig forberedt, kan samtalen bli meningsfull og givende for tilhørerne. Det vil si at bokbaderen kjenner det aktuelle bokverket, forfatterskapet og andre relevante forhold knyttet til den aktuelle forfatter. Og ikke minst, lar forfatteren være hovedperson i samtalen.
For meg er litterær scenesamtale verken debatt eller litteraturkritikk, men givende samtale der forfatteren er hovedperson. Som et litteraturinteressert publikum vet å sette pris på.