Tønsbergs Blads ferske måling tyder på at det har skjedd store bevegelser i velgermassen siden kommunevalget i 2019. Den gang ble Arbeiderpartiet 0,7 prosentpoeng større enn Høyre, og Anne Rygh Pedersen seilte opp som ordfører med støtte fra et sterkt Senterparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Til sammen hadde denne konstellasjonen 25 av kommunestyrets 49 representanter i ryggen. Nå er disse fire partiene svært langt unna et flertall, viser denne målingen. Heller ikke støtte fra SV og Rødt vil være nok til å gi Anne Rygh Pedersen fire nye år med ordførerkjedet rundt halsen.

Den sittende ordføreren må nå konstatere at Høyre har fått et forsprang på mellom 11 og 12 prosentpoeng, og at også Frp ligger an til et vesentlig bedre valg enn sist. Men heller ikke rivalen Frank Pedersen (H) kunne uten videre regne med å bli ordfører hvis denne målingen var et valgresultat. Høyre og Frp ligger til sammen an til å få 20 av de 43 representantene det nye kommunestyret vil bestå av. Dermed må Frank Pedersen, slik det nå ser ut, på frierferd til Venstre og/eller Kristelig Folkeparti, Senterpartiet eller Miljøpartiet De Grønne. Her er det vel verd å merke seg at Frank Pedersen står dobbelt så sterkt som Anne Rygh Pedersen blant KrFs velgere på denne målingen, mens den sittende ordføreren foretrekkes klart av dem som vil stemme Sp, MDG og Venstre. Dermed er det lett å tenke seg hvilken dør Frank Pedersen banker på først, og hvem som har størst grunn til å sette døren på gløtt når det banker.

Usikkerhetsfaktoren ligger i det ene mandatet som i målingen tilfaller «andre partier». Dette er en sekkepost som omfatter flere småpartier hvor hvert enkelt av dem trolig ikke er store nok til å kapre en plass i kommunestyret slik det ser ut i dag. I virkeligheten havner nok dette mandatet hos ett av de mer etablerte partiene og bidrar til å vippe flertallet i den ene eller andre retningen. Mandatberegningen Tønsbergs Blad har foretatt viser at opposisjonspartiet Venstre er nærmest til å ta et ekstra mandat, posisjonspartiet MDG nærmest til å tape ett av sine. Konklusjonen må bare bli at kampen om ordførermakten i Tønsberg i årene 2023–2027 pr. i dag er meget jevn og spennende.

Dette understrekes av at det i praksis er dødt løp mellom de to ordførerkandidatene i denne målingen. Det er en seier for Frank Pedersen, som er mindre kjent blant velgerne enn den sittende ordføreren. Men Frank Pedersens oppslutning er ikke så mye større enn den Høyre alene har som parti. Han har med andre ord en jobb å gjøre med å bli enda synligere som hovedutfordrer til Anne Rygh Pedersen i året som kommer. Hun har på sin side en oppslutning som strekker seg langt inn i andre partiers rekker. Det sier noe om hvor viktig Anne Rygh Pedersen blir som stemmesanker for et Ap som vil trenge hver eneste velger. «Fire nye år med Anne» kan fort bli Arbeiderpartiets sterkeste kort i Tønsberg-valgkampen.

Både tilbakegangen for Ap og Sp og fremgangen for Høyre og Frp er gjenkjennelige fra nasjonale målinger, om enn med litt sterkere utslag i begge retninger i Tønsberg enn på landsbasis. Det kan jo tolkes dit hen at lokale forhold har lite å si for folks partivalg, selv om det ikke akkurat har manglet konfliktstoff i tønsbergpolitikken. Fastlandsforbindelsen er ett stikkord. Plan- og byggepolitikk et annet. Dårlig kommuneøkonomi et tredje. Men engasjerer disse sakene flere enn de spesielt interesserte når det er krig i Europa, mat, bensin og strøm er blitt dyrt og lånerenten er på vei opp?

Om Anne Rygh Pedersen skal fortsette som ordfører blir i så fall mest avhengig av at Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum klarer å snu trenden og gjenvinne noen av de tapte velgerne. Men det er regelen snarere enn unntaket at de sittende regjeringspartiene får seg en smekk i kommunevalget. Så akkurat nå ser det vel lysest ut for Pedersen. Frank Pedersen.