Gå til sidens hovedinnhold

Trenger Jorden en ny Svartedauden?

Kombinasjonen klimakrise og pandemier er ikke et fortiet tema, men det tales for døve ører.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Eller er mennesket med sin store intellektuelle kapasitet i stand til å overstyre de medfødte instinkter som er nedfelt i alt levende: Ubegrenset å utbre sin art der det er mulig?

Med en hjerne på toppen av utviklingspyramiden, har mennesket likevel ikke greid å erstatte den primitive driften «mye vil ha mer» med en bevisst erkjennelse av at «i begrensningen viser mesteren seg». En livsnødvendig leveregel for at Jorden skal opprettholde et velfungerende økosystem.

Biolog og forskningsjournalist Erik Tunstad skrev i spalten Viten 4. april en tankevekkende artikkel i Tønsbergs Blad, der han påpeker at mennesket har fått det for seg at naturen er til for vår skyld – det er dens tragedie. Vi kan lukke øynene, men tall og fakta kan ikke bestrides: Alle menneskehetens støttesystemer, som vann, luft og mat, er avhengige av natur som fungerer, og vi har bare en beboelig planet. I 2050 er vi 11 milliarder forbrukere av Jordens tilmålte ressurser dersom vi får ture fram. Allerede i dag dør en art hvert kvarter, minner han oss på.

Les også

Stanley og Livingstone

Kombinasjonen klimakrise og pandemier er ikke et fortiet tema, men det tales for døve ører. Det er godt dokumentert at rovdrift på natur skaper grobunn for stadig nye virus- og bakteriestammers tilpasning til mennesket som vert. Effektive, varige løsninger krever langt mer enn kontroll med menneskeskapt CO2nivå, resirkulering, bruk av nye matkilder og rivende teknologisk utvikling.
Vi er ganske enkelt altfor mange mennesker på Jorden. Vår hjernekapasitet har gjort oss i stand til å forske fram medisiner, behandlingsmetoder, ernæring og genteknologi som radikalt har grepet inn i naturens egne reguleringsmekanismer. Alle er vi glade for synkende spedbarnsdødelighet, medisinske fremskritt mot lidelser- for ikke å nevne mindre sultedød. Prisen for disse fremskritt er en massiv overbefolkning, med rovdrift på naturen som katastrofal følge.

Les også

40 år med forskning: To ting er selve limet – og fire varsler skilsmisse

Silkehanskene må nå tas av; her må det bli «vil du ikke – så skal du-metoden». Begynn med de mektige kirkesamfunnene, der skriftlærde fortsatt holder sitt middelaldergrep om store deler av menneskeheten med prevensjonsforbud. Argumentene de lærde fremfører er alle gått ut på dato, uansett hvor i Skriften de måtte finnes. Ingen bør få i pose og sekk – både nyte godt av moderne vitenskap og samtidig si nei til fødselskontroll. Der grunnlaget for stabil matproduksjon står i misforhold til mengden mennesker som fødes, er i tillegg sultkatastrofene en evig svøpe. Matforsyninger fra verdenssamfunnet er god business for leverandørene, og holder store folkemengder i live. Det løser ikke, snarere øker, problemet overbefolkning. Dette utløser store masseforflytninger av mennesker med siktemål Europa. Et kontinent som ikke har flere «hvite flekker» med naturgrunnlag for økt bosetting – kombinert med masseinnvandring som ikke stopper av seg selv før det er verre her enn der de kom fra – er oppskriften på fremtidige kriger og økologisk kollaps.

I vår del av verden jamres det over lave fødselstall. For få yrkesaktive, for få varme hender. Vi må ha innvandring, påstås det. Er nå det så sant? Rivende teknisk utvikling vil redusere behovet for arbeidskraft i produksjonen. Befolkningen lever stadig lenger, og forutsatt at vi kan få bukt med fedmeutviklingen, vil store deler av pensjonistene være friske og raske i både ti og tjue år. Så mange år bør ikke brukes bare til feriereiser, hobbyer eller å drive dank. Vi har tvungen verneplikt, så hva med litt mild form for tvang i form av pliktig samfunnsinnsats i andre enden av aldersskalaen, tilpasset erfaringsbakgrunn og helse? Det vil utgjøre mange årsverk, som her i Norge kan bli enda flere ved å stramme inn sykelønnsordningen.

De unge sitter altfor lenge på skolebenken, og blir yrkesaktive først i tjueårene. Benytt lærlingprinsippet i mange flere utdanninger, og vi vil få høyere faglig nivå og flere hender i arbeid. Bruk systematisk kvotering for å utnytte arbeidsevnen hos de med funksjonsnedsettelser. En kvalifisert rullestolbruker bør gå foran en funksjonsfrisk, som har flere muligheter. Det er også noe galt med økonomiske systemer som baserer seg på stadig vekst. De må rigges for å fungere når folkemengden senkes til et nivå naturen kan tåle.

Vi kan selvsagt la humla suse og si som en viss Madame de Pompadour: «Etter oss kommer syndfloden». Om ca. fire milliarder år slokner solen og setter et endelig punktum for alt liv. Moder Jord kan også ha mer på lur av typen superkontinentet Pangea som revnet for 250 mill. år siden – et inferno som utslettet 75 % av artene på kloden. Men det kan gå millioner av år før historien gjentar seg, så vi kan ikke sitte her og tvinne tommeltotter og vente på Ragnarok. Svartedauden derimot, utslettet effektivt og brutalt 60 % av Europas befolkning uten å skade naturen. En medisin mot overbefolkning vi neppe ønsker velkommen.

Kommentarer til denne saken