Tror kunnskapsministeren at juksing med KI vil være lett å hindre, eller forestiller hun seg kanskje at ingen vil forsøke å jukse? Samtidig gir hun oss beskjed om å «omfavne» den nye teknologien. Vil virkelig Brenna at vi lærere skal omfavne det Agnes Ravatn kaller «reine og skjære juksemaskinar» (Aftenposten 16. januar) uten at vi skal bekymre oss for juksing?

Det regnes som juks, eller fusk, i skolen hvis en elev bruker et hjelpemiddel som ikke er tillatt i en vurderingssituasjon. Hvis eleven kopierer noe fra en kilde som det er tillatt å bruke på en prøve, og unnlater å markere sitatet med gåsetegn, regnes det som plagiat. Plagiering blir ikke nødvendigvis definert som juks, eller forsøk på juks. Eleven er i en læringsprosess, og har kanskje ikke lært seg å skille mellom egne og andres formuleringer.

Hvorvidt plagiering defineres som juks eller manglende kompetanse i kildebruk, avhenger av øyet som ser, og av sammenhengen. KI vil kunne gjøre det enda vanskeligere for eleven å skille mellom egne og andres formuleringer. I forlengelsen av dette kan man tenke seg at det, for en del, vil bli vanskeligere enn før å skille egne tanker og meninger fra andres tanker og meninger. Hvordan vil dette kunne påvirke demokratiet?

LES OGSÅ: Katastrofale mobbetall i Tønsberg


Ikke spesielt smart?

Det å kopiere ordrett noe som er formulert av ChatGPT og så presentere det som sin egen tekst, kan regnes som en form for plagiat, men det kan også regnes som juks. Enkelte vil også kunne hevde at det ChatGPT skriver er elevens verk, hvis eleven selv har stilt spørsmål til chatboten. Her tror jeg vi trenger tydelige nasjonale føringer for å sikre rettferdig karaktersetting. Som nevnt mener kunnskapsministeren at vi skal «omfavne» KI i skolen. Det er den føringen hun har gitt så langt. Når, og hvordan, denne omfavnelsen skal foregå, må nok presiseres. Å jobbe med ChatGPT i en vanlig skoletime er én ting. Å tillate bruk av ChatGPT i forbindelse med en prøve eller en eksamen, er noe helt annet.

LES OGSÅ: Vold, uro og ran øker blant ungdommer: – Vi begynner å se antydning til storbyproblematikk i Tønsberg

I VG 19. januar skriver Brenna at hun ikke ser det som «spesielt smart å fornekte eller forsøke å forby, teknologien». Dette oppfatter jeg som et underlig utsagn, for det er vel svært få, om noen, som fornekter at KI finnes? Når det gjelder dette med «å forby» teknologien, tror jeg vi blir nødt til å nyansere bildet. Lærere kan forby enkelte hjelpemidler i forbindelse med prøver. Dette er helt vanlig praksis. Mener Brenna at det er eleven, og ikke læreren, som skal bestemme når KI skal brukes i undervisningstiden? Det tror jeg ikke, men det hadde vært fint om kunnskapsministeren kunne klargjøre sitt syn.

Skal vi lærere sikre at skolen blir en trygg og utviklende læringsarena, må vi ha den myndigheten som skal til for å gjøre jobben vår. Det finnes helt sikkert kommersielle selskaper som vil at vi skal bruke tiden vår til å utvikle kunstig intelligens, men det er ikke dette som er samfunnsoppdraget vårt. Først og fremst skal vi vel legge vi til rette for utvikling av menneskelig intelligens?

LES OGSÅ: Greveskogen-elever klare for finalen: – Fremtiden ser lys ut

Læringen viktigst

Kunnskapsministeren forteller at det hun «i hvert fall har forstått, er at man ikke kan regulere seg bort fra utfordringene, dilemmaene og mulighetene ny teknologi bringer med seg» (VG, 19. januar). Mener Brenna at bruken av KI i skolen ikke i det hele tatt skal reguleres politisk? Prøver og eksamener danner grunnlaget for elevenes vitnemål, som i høy grad avgjør hvordan studieplasser fordeles. Skal skole- og utdanningssystemet bevare sin legitimitet, må karaktersettingen foregå så rettferdig som mulig. Da kan det ikke være opp til den enkelte lærer eller skole å avgjøre hvordan ChatGPT skal brukes på de prøvene som teller mot standpunktkarakteren. Det kan ikke være opp til det enkelte fylke å bestemme om ChatGPT skal brukes til eksamen eller ikke. Vi trenger nasjonale reguleringer for å sikre mest mulig rettferdig behandling av elevene.

LES OGSÅ: Tarald (17) og Oskar (17) tar buss hver dag: – Man må regne med at det ikke alltid går etter planen

Kunnskapsministeren er opptatt av at elevene «skal leve i et samfunn, både i dag og i fremtiden, hvor denne teknologien [KI] finnes» (VG, 19. januar). Ingen nekter for dette, men det er ikke dermed sagt at KI må være tilgjengelig når barn og unge skal lære seg å skrive. Skolen er ikke en fabrikk, men en læringsarena. Det kan godt hende at den KI-genererte teksten blir bedre enn den teksten eleven skriver på den tradisjonelle måten, men det viktigste her er vel ikke sluttproduktet? Det viktigste i skolen må vel være selve læringen, utviklingen av den menneskelige hjernen? Skal KI brukes som et verktøy i undervisningen, må det være fordi forskning viser at det gir økt læring og fordi læreren har en gjennomtenkt pedagogisk intensjon med det.