Gå til sidens hovedinnhold

Det har i aller høyeste grad noe med 17. mai å gjøre!

Artikkelen er over 6 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette har ikke noe med 17. mai å gjøre – ble det sagt fra flere kanter i folkemassen da Jakob Semb Aasmundsen holdt hovedtalen i Gunnarsbøparken for et par dager siden.

LES TALEN HER: Hei. Jeg heter Jakob. Jeg er feminist, ateist og homofil

Til tross for masse applaus fra stolte tønsbergensere, var det et urovekkende antall sure fjes under den «kontroversielle» talen.  Det var foreldre som tok med seg barna sine og gikk midtveis i talen. Det var eldre som ristet på hodet. Det var til og med noen som ikke kunne holde seg og høylytt skjelte ut den 19-år-gamle taleren fra det øyeblikket han åpnet munnen.

Debatten ble sparket i gang. Og den fortsatte. I bilen hjem. Rundt middagsbordet. På jobb og skole dagen etter.

Diskusjonen har også funnet sin vei til kommentarfeltet under artikkelen om talen på tb.no. Under artikkelen om talen til Jakob kan man lese kommentarer som dette:

«[...]bør fortelle alle med et visst vett i behold at her har 17. maikomiteen brutt alle vanlige regler for hva en hovedtale på 17. mai skal inneholde i et arrangement som skal være for ALLE[..]»

«Årets 17. mai komite klarte å misbruke den tillit som er gitt dem av byen og ALLE skattebetalerne ved å gjøre det felles arrangementet i Gunnarsbøparken til en kamparena for homo-aktivisme på selveste 17. mai! Er det EN dag i året hvor det ikke skal drives kamp for sitt personlige syn så med det være denne ene dagen i året,[...]»

«Syns det blir nok feminisme de andre 364 dagene i året. 17.mai er ikke dagen til å fronte kvinnegruppen ottar sine kampsaker.»

Det er helt tydelig at visse personer ikke støtter momentene i talen, når de svartmaler budskapet (om samhold i mangfold) ved å referere til talen som for eksempel «homo-aktivisme».

Les Aasmundsen reaksjon etter tale-ris og ros: – Det oppleves surrealistisk

Budskapet, som i aller høyeste grad er relevant på nasjonaldagen, kan ikke beskrives som noe annet enn opplysende (jf. opplysningstidens idealer) og radikalt. Så la meg minne dere alle sammen på tidenes første 17.mai-tale, holdt av en av de mest betydningsfulle personene i norsk historie; Henrik Wergeland (1833).

Som de fleste helt sikkert er klar over så var Wergeland og Welhaven på hver sin side i den store språkdebatten som herjet over vårt land på 1800-tallet. Da noen og tyve år gamle Wergeland holdt sin tale ved Kroghtstøtten den 17. mai 1833, gjorde han som Jakob, han delte et radikalt og sterkt budskap, med den hensikten å opplyse folket. Hadde det ikke vært for Wergeland sine radikale meninger og sin standhaftighet, er det mye mulig at det dere leser nå hadde vært skrevet på «Inteligenspartiet» sitt språk (dansk).

Hvis det er EN dag i året hvor det skal drives kamp for verdier som er like norske som brunost og røkelaks så er det vår nasjonaldag.

Seksualitet, religionsfrihet og likestilling mm. er like dagsaktuelt i dag som selvstendighet og konstitusjonen var på 1800-tallet. Man kan argumentere med at det er «lite patriotisk», og at talen skal handle om vår fantastiske grunnlov.

Saken er at talen til Jakob gjorde nettopp dette, og den var patriotisk – for patriotisme handler ikke om å være konservativ, da hadde vi fortsatt hatt den forferdelige «jødeparagafen», nei det handler om å være radikal og føre  nye og bedre verdier inn i vårt flotte land. Vi har kommet så langt siden 1800-tallet, la oss ikke stoppe nå!

Det er viktig å presisere og huske på at vår grunnlov, vårt språk, vårt demokrati, vårt flagg og selvstendighet har sine røtter i opplysningstidens prinsipper. Prinsipper som blant annet har et «ønske» om folks frihet og lykke.

Jakob sier i sin tale «Det er utrolig hvor forskjellige vi er, men er det en fellesnevner ved oss, er det at vi er lykkeligere som oss selv - uten masker – når vi ikke trenger å fylle alle andres forventninger.»

Hvis ikke dette budskapet er verdig for en 17.mai-tale, så vet ikke jeg.

Flere saker fra UREDigert:

Les russepresident Stinas sterke tale
– Russetiden er ikke et pengesluk før den ikke er verdt tiden og pengene vi legger i den
– Vi trenger unge politikere

Har DU noe du vil si? Send inn din mening til UREDigert her

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.