Gå til sidens hovedinnhold

Fordommer - hvorfor holder vi på dem?

Artikkelen er over 6 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg føler fordommer kommer fra uvitenhet - at det er ukjent territorium, ukjent folkegruppe - akkurat som et ukjent stort dyr. Du vet ikke helt hva du begir deg ut på - de likner ikke på deg, hvorfor likner de ikke på deg? Er det noe galt med dem? Dem burde jeg holde meg unna. Fordommer kommer av at du er usikker på hva som egentlig foregår, og derfor velger du å holde deg unna. Og enkleste måte å holde deg unna er ved å snakke negativt om det, skape negative holdninger - slik at du enkelt klarer å unngå dem som bare det.

I tillegg ligger det nok mye angst et sted der inne - alle er redde for ukjente ting. Det å gå alene i en mørk skog midt på natten, i en skog du aldri har vært i før - får ethvert hjerte til å pumpe. Det samme gjør det å møte på fremmede som kan virke truende. Truende fordi du ikke vet hvor du har personen. Er personen hyggelig?

Hvilke erfaringer du har fra før er definitivt med på å skape fordommer. I tillegg går det via vennekrets og miljø. Holdninger smitter, og de få som ikke har fordommer tør ikke fortelle at de synes det er greit, fordi de er i mindretrall. Om du har møtt én homofil som ble forelsket i deg, har du plutselig ikke lyst til å snakke med noen homofile. Jeg for min del elsker å få oppmerksomhet fra homofile - det er jo akkurat som å få et kompliment fra en jente - bare enda bedre, for de tar en større risk ved å gi av seg selv.

Fordommer kan fjernes ufattelig lett - det er bare til å tenke seg litt om. Hva er forskjellen på h*n og meg? Hva utgjør forskjellen? Hva er grunnen til forskjellen? Hvorfor liker jeg egentlig ikke denne personen eller tingen? Slike ting må du spørre deg selv om. Om du reflekterer litt raskt rundt de fleste problemstillinger vil du komme frem til et ganske enkelt svar. Jeg er sikker på at 90 prosent av dere som leser dette ikke liker romfolk, men folk som har romanske aner du kjenner er helt ok. Samme gjelder alle slags menneskegrupper. Du har ikke fordommer mot de du kjenner.

Tør å gi verden en sjanse, så kanskje du selv får en sjanse. Ting vil virkelig gå bedre med deg dersom du er snill mot de fleste, tenker deg om før du bestemmer deg for å mislike noen - skal jeg love deg du får bedre holdning generelt, og bedre humør. Det hjelper ikke å irritere seg over ukjente mennesker, det eneste det går utover er deg selv og ditt eget dagshumør. Tenk om du kunne smilt til personen og fått et smil tilbake - automatisk vil du føle deg aksepert og få litt bedre selvtillit, midlertidig.

Christopher Sølversen

Kommentarer til denne saken